Skribling på veggen

I dag kom varmegradene som en overraskende regnskur. Oppimot 20 grader i sola! Jeg kan allerede skryte av en viss farge selv om den ikke er særlig fremtredende. Hurra hurra!

Siden vi bor i sokkelleilighet blir vi alltid like overrasket over å finne solglimt utenfor døra. Vi har nemlig solskinn i vinduskarmen i løpet av natta og tidlig morgen. Ellers får vi gjenskinnet via naboens stuevinduer. Med andre ord er vi nesten som huleboere. Så da jeg i dag våknet, spiste frokost, kledde på meg strømpebukse, kjole, høyhalsa genser, skjerf og jakke - fikk jeg et sjokk idet jeg gikk ut ytterdøra. Det første hintet var sola, det andre var andre mennesker i singlet og t-skjorter, og det tredje var varmesjokket som slo imot meg. Jeg kvittet meg raskt med skjerfet for å si det sånn.

Etter en tur på butikken hvor jeg benyttet meg av "lego til 50 %"-kampanjen hos BR Leker (bilder kommer senere), dro jeg hjemover. Mens jeg satt i bilen satt jeg og koste meg over det gode været, selv om det var altfor varmt inni bilen. Så tenkte jeg at jeg bare MÅTTE ut i dag. Ikke noe sofalesing! Men siden vi mangler et sted å sitte/ligge ute, falt valget på enten sykkeltur for å fylle luft på dekkene, eller fjelltur.

Jeg valgte fjellet.

Det var utrolig deilig! Selv om kondisen var meldt savnet i 2006 og styrken forsvant i løpet av året 07-08, så karet jeg meg opp til varden - men helt til toppen orket jeg ikke. Det var snø fra varden og innover fjellet, så jeg lot den utfordringen ligge til en annen gang. Akkurat hvor høyt jeg faktisk gikk aner jeg ikke, men den siste stigningen på 60-70 meter lå på nesten 60 graders helling... Jeg kom til varden, sliten, men fornøyd, og spiste min herlige middag bestående av brødskiver, pølser og bønner i tomatsaus. Rester, med andre ord.

Det slo meg flere ganger i løpet av turen hvor mye jeg faktisk liker å gå på fjellet og å være i naturen - særlig når det er fint vær og lite mygg. Gjøken kunne høres fra skogen, så da kom endelig vårfølelsen også. Så er det noe med stillheten, med varmen som siger inn og med det enestående synet man får ved å stå på toppen av fjellet. Det er så utrolig deilig og frigjørende! Man glemmer helt av skole, jobb, byliv (selv om jeg fremdeles kunne høre støyen fra bukta), og fornøyer seg med å simpelthen eksistere der og da. For man slipper å bekymre seg over fremtida så lenge man kan finne et stille sted og bare nyte tilværelsen... Det er vanskelig å kunne forklare følelsen av fullkommenhet, men det er nesten noe magisk.

Siden Sigrid og jeg har tenkt oss på en utvidet fjelltur til høsten er det bare godt at jeg har lyst å dra til fjells flere ganger, slik at jeg ikke driter meg fullstendig ut. Og når jeg er på fjellet trenger jeg i hvert fall ikke å tenke på eksamen, og jeg blir litt brun! Hurra for sommerbrun hud! Nei til vinterblekhet!