Skribling på veggen

Så var det disse lærerne da... Som regel har jeg alltid hatt veldig flinke lærere - de kan stoffet sitt, de er strukturerte, de kan lære det bort, og de kan ikke minst være konsekvent i rettinga! Men så har det seg slik at i blant dukker det opp et par heller tvilsomme karakterer i klasserommet. Man blir sittende der i de 15 første minuttene av første time hvor vi gjør oss opp en mening om læreren. Når det første som da kommer ut av lærerens munn er: "Eg sku egentlig ikkje ha detta faget, men eg måtte berre ta det" kan man omtrent være sikker på at dette kan bli et utfordrende semester...

Men det er ikke bare den negative holdningen til sin egen situasjon som gjør akkurat denne læreren til en av mine mest (unnskyld) mislikte lærere...og jeg har allerede vært igjennom et par som er heller mindre heldige med læringen sin... Jeg skal ikke bli slik. Både i sådan måte at jeg hverken skal klage (bortsett fra når det gjelder eksamen) eller bli en lærer som skaper mer irritasjon enn motivasjon. For det er faktisk mulig å gå utover sine egne grenser og meninger i en klasseromssituasjon.

Når man er tildelt et fag og skal sørge for at elevene får noe vettug kunnskap på forelesningene, da gjør det lite for motivasjonen å klage over ens egen situasjon (som en forsåvidt har valgt å ende opp i selv - det er jo bare å si nei takk til stillingen).

Det er også viktig at når man har satt opp et pensum, forholder man seg faktisk til det, særlig når elevene har brukt nesten 500 kr på én eneste bok. Man sier ikke at, "nei, den boka liker jeg ikke lenger så jeg vil forholde meg til mine egne notater og artikler." I tillegg er det noe som heter å være pedagogisk. Det finnes andre måter å gjøre ting på enn å lese opp fra en bok...

Og når faget er ment å være praktisk, så pøser man ikke på med hard teori i alle skoletimene. La elevene gjøre oppgaver! Det er jo faktisk det de skal gjøre!

Når oppgavene så skal rettes - og det antas at alle elevene har gjort de samme oppgavene - så være konsekvent. Det nytter ikke å si til noen elever at de fortjener en smiley for rett artikkel foran et substantiv når andre får skjenn for å ha skrevet akkurat det samme. Det er faktisk på grensen til diskriminering (i hvert fall kan det oppfattes slik). Selvsagt trenger man ikke rette alle oppgavene på én gang - lærere er jo ikke supermennesker - men selv om man legger bort oppgavene til neste dag betyr ikke det at man bare kan glemme den rettinga man allerede har gjort!

Så var det eksamen. Jo, der kan man si mye. Det første som er mest opplagt er at man passer på skrivefeilene sine - særlig de som kan skape tvetydighet og forvirring. Det er faktisk meningen man skal være en rollemodell for elevene, OG man skal kunne faget sitt. Så da tar det seg heller dårlig ut å glemme og skrive vesentlige og viktige ord som knytter en setning sammen slik at man faktisk kan forstå den. Når man da skal sette inn udefinert, definert eller ingen artikkel, kan det skape problemer. For hvordan skal man sette inn artikler i denne setninga:

"In most respects_____things can be done by______communication today are......."

*kremt* Hallo? Hva er det som skjer? Det går ikke an å si hverken "in most respects the things can be done by the communcation today ARE" eller "in most respects things can be done by communication today ARE"... Det mangler faktisk et relativ-pronomen! "the things THAT can be done by communication today are...." Jeg skjemmes ikke over å være språk-geek når det gjelder slike ting.

Og hvor er læreren som egentlig skal dukke opp på eksamen for å svare på spørsmål om hvordan oppgaveteksten (med skrivefeil og alt) skal tolkes? Det hjelper ikke at en eksamensvakt kommer en time på etterkant og sier: "læreren var her, men kom ikke inn i dette rommet. Nå er hun dratt."

....takk og hei. Stor hjelp å få fra slike lærere ja.

Nei, slik skal jeg ikke bli. Forhåpentligvis kommer jeg til å være altfor pirkete, samt at jeg slipper presset med å lage en eksamensoppgave. Ha!