Skribling på veggen

En gang i august hevdet jeg vi skulle flytte inn i leiligheten etter tre uker..... I kveld flyttet vi inn. Uten å legge skyld eller klandre husvertene - vi har tross alt bodd gratis i fire måneder og ofte fått middag og godt selskap - synes jeg det har tatt sin tid, men nå når vi først er inne i leiligheten og er omtrent ferdigryddet og utpakket, så bryr jeg meg lite om det. Når sant skal sies, så er det fremdeles et par ting som mangler, slik som kjøkkenvifte og et kjøkkenskap og noe slikt, men det bryr vi oss ikke med. Vi er i hus!

Sist redigert: 11/12/07

Så var det tida for å skrive julegaveønsker (etter et par henvendelser til tross for at jeg synes det fremdeles er fryktelig tidlig å tenke på alt som har med jula å gjøre!). Men akkurat hva jeg ønsker meg er heller litt vanskeligere. En greie er jo hybelting, men det kan fort bli mye nips, og jeg har så mye annet kjekt... Hmm, jeg får bare prøve å sette opp en (midlertidig) liste - så får den bli løpende oppdatert når jeg kommer på noe jeg ønsker meg.

• Wok-panne
• Jerngryte
  
• Skikkelige kjøkkenkniver
• Gryter (uansett størrelse, men kanskje litt mindre enn vanlig?)
• Kvern (sånn liten som kan skrues av og på benken)
  
• Brødrister

• Notebøker
• Les Misérables
• Chess
• Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain (Den fantastiske Amélie fra Montmartre)
• Eva Cassidy 'Songbird'
  
• Verden i sang
• Alle tiders sangbok 1 - 2
• Chopin - Nocturnes
  
• Stemmegaffel kanskje?
• Asbjørnsen og Moes samlede eventyr (2 bind, tror jeg)
  

• Settlers
• Byer og riddere
• Carcassonne

• Hårføner
• Popcornmaskin (fåes kjøpt på elkjøp) :)
  
• Førstehjelpsskrin (sånn liten til hjemmet)
  

• Piano (evt. penger til piano, men dette er et ønske til Julenissen...)
  

Det er vanskelig å ønske seg noe når man har så mye! Kanskje jeg da heller skal ønske meg at pengene folk vil bruke på meg kan heller doneres til et godt formål? Slik som kampen mot brystkreft eller SOS Barnebyer?

Her er noen gode lenker jeg vil anbefale på det sterkeste:

• gaversomforandrerverden.no
• CARE

Kommer tilbake etterhvert med oppdateringer.

Helt siden regnet og høstfargene kom til Tromsø har jeg gått rundt med en sang på hjernen. Merkelig nok er det ikke en av disse som bare er fryktelig irriterende (les: Årets russesang '06), men en sang som er veldig fin og til tider melankolsk. Det er en sånn som jeg kommer på mens jeg sitter på bussen og begynner å synge for meg selv. Av og til blir jeg tankefull, andre ganger nesten litt trist. Og det er ikke rart jeg blir trist - det er en veldig melankolsk sang! (Og litt jazzete, helt tilfeldigvis...) De gangene jeg blir filosofisk strømmer det mange tanker gjennom hodet mitt. Ikke alle er slike som jeg breier ut med på bloggen, men teksten kan tale mye for seg selv.

Jeg snakker om "Autumn Leaves", sunget av Eva Cassidy.

The falling leaves
Drift by my window.
The falling leaves of red and gold.

I see your lips,
the summer kisses,
the sunburned hands I used to hold.

Since you went away
the days grow long
And soon I'll hear old winter song
But I miss you most of all my darling
When autumn leaves start to fall

Since you went away
the days grow long
And soon I'll hear old winter song
But I miss you most of all my darling
When autumn leaves start to fall

I miss you most of all my darling
When autumn leaves start to fall


Likevel, selv om det kan høres litt dystert ut å bli melankolsk over denne sangen, så må jeg bemerke at det ligger en slags ro over hele sangen. Det er et herlig mellomspill på piano midt i sangen som rett og slett roer sjelen. Gitaren ligger som en vakker bakgrunn og supplement til Cassidy's rolige, tålmodige stemme. Elsker rett og slett denne sangen! Tross tanker som flyr om "the road not taken"... Det er ikke mulig å mislike pianospill og rolige gitarsoloer, eller en vakker prestasjon av Cassidy.

Det neste er at jeg skal lære meg hele sangen og få Sigrid til å spille på gitar. Så kan vi sjarmere hverandre (om vi ikke dreper hverandre først - les: sang på hjernen = alltid litt irriterende). Hvem vet - kanskje jeg tar mot til meg og synger den for noen andre en gang?

Det er ofte jeg lurer på hvor lenge teknologien kommer til å vare. Hvem vet, kanskje viser det seg at naturen tar rotta på den og vi går tilbake til steinalderen? Lite sannsynlig. Of course. I de fleste sammenhenger er den kommet for å bli. Likevel, når den først har slått seg ned for godt, kan den da ikke ta seg sammen og slutte med krasjing og utdatering?

Jeg snakker selvsagt om datamaskiner. I hovedsak. Ingenting er så stort og nyskapende eller så utrolig kort varighet på som datamaskiner. Mye tyder på at menneskelig forfengelighet gjør at en bjelle ringer i hodet året etter man gikk til innkjøp av bærbar PC, tilfeldigvis nok akkurat i den tida elektrobutikkene reklamerer for nye, bedre maskiner på markedet. Skal ikke gå så dypt inn i en filosofisk fundering over akkurat dette, men heller begi meg inn på et alternativ svar på "bjella" enn å forkaste den gamle maskinen og kjøpe ny.

For det er mulig å kunne inneha en datamaskin i mer enn ett år. Ja, for de som driver og styrer mye innenfor telefoner, så skal dere vite at det går faktisk an å eie en mobiltelefon mer enn tre måneder! Det handler helt enkelt om å ta vare på tingene sine. Om man ikke har det verre enn Donald Duck, selvsagt.

Her kommer den hemmelige oppskriften for

• 1 stk Acer Aspire 5040 (15.4'' LCD, 1.8GHz, 120GB HDD, DVD-Dual double-layer, 1GB DDR, Wireless LAN)
• 1 stk Logitech Cordless Ergonomic Keyboard + Mouse
• 1 par Logitech høyttalere
• 1 stk Western Digital My Book 500GB, USB2,0/FW
• 1 stk Acer LCD skjerm

Vips! Stasjonær PC til prisen av...en halv bærbar datamaskin.

Hvorfor er det slik at noen ganger får man helt angst når ingen svarer på telefoner eller SMSer? Er man virkelig så desperat etter kontakt med omverden at en tilsynelatende uskyldig og meningsløs melding, som f.eks. "Nå har jeg nettopp sett CSI - utrolig spennende episode! :)", skaper en stor uro når den ikke blir besvart?

Det er litt merkelig å tenke på slikt. Ikke akkurat i klasse med de store filosofiske tenkningene om substanser og årsaksbegreper som Hume og Descartes, men likevel er det noe som mange faktisk undres over. De blir faktisk bekymret.

Kanskje er det bare en jenteting. Vi er jo så emosjonelle og eksperter på å lese mer i en spade enn det det faktisk er - en spade. En spade for oss er ikke alltid bare en spade, noen ganger er det redskap som skal brukes for å flytte jord, grave et hull i bakken, brukes som slagvåpen, et cetera. Det er ikke grenser for hva vi kan finne på å kalle en spade! Det er ikke tvil om at Kakashi-sensei ville vært stolte av oss!**

Men er det likevel så utrolig merkelig at man noen ganger ønsker et svar på et tilfeldig utsagn som tilsynelatende ikke har en dypere mening? Kanskje føler man seg ensom. Kanskje vil man simpelthen ha kontakt med den personen som var mottaker. Hvem vet? Det er ikke alltid lett å finne ut hva som egentlig foregår inne i denne merkelige kroppen vår. Det er jo så mangt! Nerver og muskler som jobber på spreng for å holde oss oppe og i gang, og så har vi dette uforklarelige indre som kan hende har sin base i de mange sentre i hjernen. Tviler på at det er mange som ikke sier seg enige i at følelser er et langt steg fra fornuften. To sider av samme mynt. Yin og yang. I følge Sokrates trenger man begge for å være i balanse og harmoni. Men det skal likevel ikke være enkelt å kunne balansere de to!

Det er lett å la tankene bli mange og la følelsene herje fritt når man føler seg usikker, som i eksempelet over hvor man ikke får svar på en melding man har sendt. Fra objektivitet til subjektivitet er det kort vei og før man vet ordet av det er stempelet "den store stygge ulven" blitt merket på mottakeren som aldri svarte. Et "logisk" resonnement fører oss til en konklusjon hvor den andre blir sett på som følelsesløs og ikke-interessert i vårt velvære. 'Hvorfor skjønner han/hun ikke at jeg er litt ensom?' spør man seg selv. 'Det burde da være innlysende!'

Men nei, det er faktisk ikke det. Når man sender en melding, mail, chat, osv, har man allerede distansert seg fra den man prøver å nå. Det er ingen direkte involvering i hverandre og eventuelle følelser som ligger bak. Hvordan skal man klare å skjønne at noen egentlig er ensom når de sender meldinger som "Nå har jeg nettopp sett CSI - utrolig spennende episode! :)"? Smilefjeset er jo faktisk en illusjon. Hele meldingen er en illusjon hvis det man egentlig vil si er: 'Jeg er litt ensom akkurat nå og har lyst til å snakke med deg'.

Andre ville nok argumentert om at hvis man kjenner hverandre så skal det ikke spille noen rolle, men gjør det egentlig det? Sett fra et objektivt synspunkt gjør det faktisk ikke det. Selv om man kjenner hverandre kjempegodt, så er mennesker fremdeles ikke ufeilbare. Vi mistolker og misforstår. Våre egne sinnstemninger eller ytre påvirkninger spiller inn i hvordan vi leser og tolker en melding som eksempelet ovenfor. Personlig har jeg erfart at når f.eks. pappa ser på fotballkamp, så er det nært sagt umulig å få den reaksjonen som jeg kanskje ønsker akkurat da. Og dette vet jeg veldig godt skjer i alle forhold, om det er familie, venner eller kjæreste. Vi er bare mennesker. Vi er ikke fullkomne.

På bussen i går overhørte jeg et kjærestepar som hadde en heftig diskusjon om hvorvidt han hadde misforstått det hun sa, og omvendt. For meg som en utenforstående kunne jeg se at egentlig var det ingen av de som hadde rett eller galt. Det var simpelthen misforståelser hos begge parter. Men de misforståelsene var likevel så ødeleggende at de sluttet å snakke med hverandre og gikk av bussen hver for seg.

Det er trist når sånt skjer, men likevel klarer vi ikke å hindre det i å skje. Det er ikke alltid noe man klarer å kontrollere, særlig om man allerede er i en sinnstilstand som vil katalysere negative følelser i stedet for positive. En av livets mysterier, vil jeg tro.

Likevel skal det være mulig å kunne jobbe seg rundt slike situasjoner. Misforståelser kan oppklares om man klarer å snakke sammen i en samtale hvor begge får uttrykt sine følelser og tanker overfor den andre. Å skjule eller lyve har vist seg i mange tilfeller å være mer ødeleggende enn hjelpende, uansett hvilken intensjon som ligger bak. Å distansere seg er heller ikke et veldig lurt trekk, men for noen kan det virke som beste løsning i enkelte situasjoner.

Men hvis jeg skal se tilbake på eksempelet med SMS-meldingen i forhold til det som står over, så er det kanskje ikke riktig å stemple en mottaker som aldri svarer som "den store stygge ulven" når det muligens er en selv som ikke har vært klar nok.

Å tenke positivt om folk, at de selvsagt ville ringt eller kommet på besøk om man innrømmet man trengte selskap eller en prat, høres ut som en mye bedre løsning enn å tenke negativt om dem. Når man sendte meldingen var ikke intensjonen at man til slutt skulle skifte inntrykket av mottakeren til et mindre positivt bilde, eller hva?

Ofte kan det også være lurt å tenke over hvordan man uttrykker seg i forhold til hvilken intensjon man har, for det er enkelt å misforstå andres meninger. En tanke kan være å ta utgangspunkt i seg selv. Hvordan ville du at andre skulle si ting til deg?

"Do unto others like you would unto yourself."

Tenk litt på det.


** Kakashi-sensei fra "Naruto" har et berømt utsagn som gjentas ofte i serien: "Look underneath the underneath".

Her kommer en liten morsom sak for alle filmfans som gjerne skulle sett klassikerne om igjen, men som ikke har tid. 30-sekunders Bunny Action!

http://angryalien.com/

En personlig favoritt er selvsagt Star Wars.

Cancer - Your Love Profile

Your positive traits: You're intuitive enough to know what's going wrong in a relationship early on A total sweetheart - you're often the most caring person anyone knows You are a generous and devoted parter to whoever you fall in love with Your negative traits: Insecurity - you tend to need a huge amount of comforting from your partner You tend to be overly sensitive and easily hurt, which make loving you difficult It's difficult to predict your moods. One minute you're up - the next you're down. Your ideal partner: Someone equally sensitive, who wants to take time to get to know you deeply Dreams of an everlasting love - complete with marriage and a family Loves to take care of you. Being a good cook and masseuse doesn't hurt! Your dating style: Slow. You enjoy dates that last all day, with plenty of time to talk and get to know one another. Your seduction style: Quite tender and loving, once you are comfortable in your relationship. Coy. You tend to play it cool to drive your lover wild. Orally talented - you're known as the best kisser in the zodiac. Tips for the future: Be a little less sensitive. Not every little mistake should hurt you. Spend time away from your partner every so often - independence is a good thing. Find ways to take care of yourself. You'll be happier if you put yourself first. Best color to attract mate: Aqua Best day for a date: Wednesday

Hei! Husker dere meg? Er jeg som egentlig eier denne bloggen. Er en stund siden sist nå! Men det er ikke helt min feil - skyld på studiene. Og bassen, som kordirigent Ragnar Rasmussen så elegant fraserte det i går kveld på øvelsen.

Vel, nå sitter jeg i Tromsø etter nesten fire ukers studier, lenket til en seng i et rom jeg deler med romkamerat Sigrid. Flinke Sigrid som leser filosofihistorie og strikker tøfler mens jeg soser rundt på Internett og mister meg selv i fiksjonelle verdener. Hvorfor sitter vi her? Jo, vi venter. Maks tre uker til vår tre-romsleilighet skal stå ferdig oppusset med Ikea-kjøkken og kombi kjøleskap/fryseboks. Egen inngang skal vi få også.

Men vi klager ikke. Gratis kost og losji (mot et par middagsinvitasjoner og barnepass) hjelper på mens vi venter. Og vi har jo begge gått på folkehøgskole, selv om jeg tross alt bodde alene på dobbeltrom 10 dager inn i skoleåret. Camilla fikk seg jo kjæreste på samme internat.

Studentlivet har så langt brakt nye og rare rutiner. Man lærer seg å sette pris på lange morgener (med mindre man er effektiv og hopper på ekspressbussen mellom 7 og 8.30), fleksible lesestunder og sjokolade. Sjokolade trengs for de som ikke drikker kaffe! Det er rart å tenke på at man i snitt skal lese rundt 1500-1700 sider pensum på ett semester, og ha 3 hjemmeeksamener og 3 arbeidskrav (muntlige eksamener). Men det er ikke skremmende. Eller, språkvitenskap med konservativt nynorskt pensum og svensk lærer er skremmende.

Man finner ut at mange ting er ikke så viktige når man er student. Les heller Harry Potter and the Deathly Hallows for 2. gang eller gå på kino i stedet for å pugge Platons idélære og supralangale (*definitivt skrivefeil!) syntakser. Kjøp snop og se på film i stedet for å drøfte elevtyper og observasjonsteknikker. Mye artigere.

Selvsagt er noen ting morsome selv om de er seriøse. Mimas, for eksempel. Snakk om terrorinngytende gruppe for en stakkars pianist som "bare" har Toneheims Jentekor 06/07 bak seg i sangkarrieren! Artig er det likevel, uansett hvor mange kryss og trioler man skal huske på i de utallige sangene en nykommer må lære seg. Konsert i...oktober?...så da er det bare å komme!

Nå minner Sigrid meg på at jeg skulle ha lest ett kapittel i Etikk til semestergruppa i morgen. Men å lese fiksjon er mer interessant, så jeg skylder på bassen.

Midt i blant kasser, poser og hauger av klær, bøker og DVDer som raver faretruende over sengekanten, blir man sittende og tenke litt over livet. På samme tiden i fjor var det likedan, om enn ikke litt bedre med tanke på at det var i hovedsak klær og ikke møbler som skulle flyttes. Alt skal pakkes. Eller ikke alt, men det som man føler skal være med i flyttelasset når man nok en gang bryter opp og drar til et nytt sted.

For øyeblikket er alt rot. På dagen om en uke skal førsteårselevene ved Universitetet i Tromsø samles i en sal klokken 11 for å bli informert om hva de egentlig har forvillet seg inn i. Fem år har jeg foran meg. Fem bindende år til en plass jeg ikke er helt sikker om jeg liker. I hvert fall gjorde jeg ikke det før.

Nå er det litt annerledes. Nå har jeg allerede erfart hvordan det er å forlate redet. Nytt sted, nye mennesker, nye rutiner. Men man innordner seg. Sist gang tok det omtrent et helt år. Kanskje denne gangen går det raskere?

Rommet er kaos. Nyvaskede klær ligger halvt sammenbrettet på en stol og truer med å tippe over. I en krok har det samlet seg opp ikke helt nyvaska klær, men samtidig ikke så skitne at de skal på vask. Skrivepulten er samlingspunkt for CDer, duppeditter, ledninger, kamera, penner, BankID, klokker, mobiler, tomme Cola-flasker og en haug papirer som sikkert skulle vært gjennomlest. Det skjuler seg nok en regning inni der.

I nesten to uker har jeg sagt: Ja, jeg skal rydde. Jeg skal fikse tingene mine og gjøre de klar for ny innflytting.

Som sagt, det er to uker siden første gang og kommende lørdag flytter jeg. Skjønt, det er i hovedsak klær som skal oppover til Tromsø da leiligheten ikke er helt ferdig. Håndverkere. Kan ikke stole på de! Men i det minste får jeg gratis kost og losji til det hele er ferdig. Jej, tv! Da får jeg sett Inspektør Lynley. Smashing!

Kanskje klarer jeg å manne opp et slags tiltak i morgen (altfor sent til det nå) og får pakket litt. I det minste ryddet rommet. I hvert fall kaste søpla under pulten som dufter er herlig blanding av gammel lunsj og tær. Nam.

For en heidundrende start på dagen! En liten kort oppdatering for de siste par dagene...

Søndag var alle puslespill sin dag. Hanne Maren og jeg hadde gått plent tom for ideer om hva man skal finne på innendørs når regnet strømmer ned. Men akk, vi fortvilte kun et par minutter - hva med puslespill? Da var Hanne Maren med ett i sitt rette element! Hun kunne avsløre et kolossalt lager med alt fra 200 til 6000 biter, omtrent i alle former og farger. Så vi fant nå hvert vårt puslespill og satt oss ned med Jim Stärk, ABBA, DiDerre, Postgirobygget og diverse andre kompiser på stereoanlegget.

Dette begynte klokken to.

Rundt firetiden stakk vi ned på Maccer'n og slukte et par hamburgmenyer (jeg knabbet litt av Hanne Marens chips, selvfølgelig) før vi kjøpte kinopopcorn og kinobaconsnacks, og ruslet tilbake for en ny runde puslespill.

Klokken ni lurte vi på om kanskje vi skulle skaffe oss noe kveldsmat.

Klokken ti kommenterte Hanne Maren at vi skulle opp klokken seks neste morgen.

Klokken elleve innrømmet jeg at det var på tide å legge seg.

Rundt midnatt rev Hanne Maren meg vekk fra mine gullgraverforsøk som luket ut de ønskede, men skjulte, brikker i kaoset. Et frantisk forsøk på å legge ENDA et par til (som for eksempel den ENE KANTBRIKKEN JEG MANGLET!) ble slått ned på av min gode venninne som slukket lyset og fikk meg inn på badet. Det ble senga til slutt.

Men søvnen kom ikke så fort. Jeg måtte selvsagt sjekke facebook, mail og diverse mobilmeldinger før leggetid. Og selvsagt var det et par ivrige sjeler som hadde husket at bursdagen min (!) var 9. juli! Takket være Ida fyltes veggen på facebook opp med 20 gratulasjoner++. Snille Ida! Og Hanne Maren hadde laget scrapbookalbum til meg. Snille Hanne Maren!

Rent bortsett fra søvn som aldri kom, sov jeg ganske godt og var bråvåken da mobilen ringte 06.00 presist. Opp av sengen, pakke koffert, vekke Hanne Maren, tvinge i seg en brødskive og kjøre ned på stasjonen. Etter en kort avskjed var jeg på vei med toget 07.07 til Oslo S og neste destinasjon: Halden. Men skjebnen min ville det slik at min spesielle dag skulle ikke passere uten bekymringer!

Alt gikk forsåvidt greit inntil jeg ruslet opp til avgangshallen på Oslo S og oppdaget til min gru at alle tog fra Oslo via Ski var kansellert! Og da startet en frantisk jakt på informasjon og transport videre... Etter et kort øyeblikk hvor hele min verden var rast sammen og jeg følte meg fryktelig alene, overhørte jeg noen som sa det var ordnet alternativ transport til Ski og Ås for de som skulle videre til Halden og den ruta der. Så jeg skyndtet meg av gårde og rakk en buss som skulle dit.

Jeg var ganske så fornøyd med meg selv om min flaks der jeg satt varmt og godt i bussen... inntil jeg presterte å gå av på feil plass...

Det var nemlig fra Ås toget gikk til Halden, ikke Ski slik jeg hadde oppfattet det! Det hjalp ikke akkurat på at familien nordpå ringte (gjennom høytaler i deres ende) og sang bursdagssangen for meg akkurat i det øyeblikket jeg innså hvor dum jeg hadde vært... Men det var hyggelig, i grunnen, skjønt det ble lite fokus på bursdag og mer på hvordan jeg skulle komme meg videre. Det var rett og slett et "skår i gleden" (hyllest til deg, Konrad).

Ida hilser til alle som leser, forresten.

Uansett, der var jeg stående på Ski og skjønte ikke opp og ned på denne grusomme verden jeg var blitt møtt med. Fortvilelsen kom tilbake og varte litt lenger enn på Oslo S, helt til mamma (og senere en konduktør) forbarmet seg over meg og sendte meg avgårde til Moss. Så etter en uhyrlig dyr togtur (73 kr for 20 MINUTTER! Dyrere enn mellom Oslo S og Gardemoen!) havnet jeg på Moss.

Der ble det et lite stopp på Narvesen og Club Sandwich før lykken endelig snudde for meg! Uten at jeg visste det, rullet toget til HALDEN inn på stasjonen! Jeg sprang glad og lykkelig inn på toget (som egentlig bestod av 2 tog...) og fant meg en behagelig plass. Ikke trengte jeg å betale heller. Konduktøren antok sikkert at jeg var blant de uheldige som misset toget fra Oslo S. Gratis kakao fikk jeg også. Nammenam!

Selvsagt gikk ikke resten av turen helt knirkefritt, ettersom toget stanset på Sarpsborg og jeg måtte ut av toget og sette meg i en vogn lenger frem. Men sammenlignet med alt jeg opplevde før den tid, så var det bare kakestykke.

Etter nesten fem timer på en tur som bare skulle ta tre, kunne jeg endelig klemme Ida hardt og lenge... Snille Ida. :)

Huff da, nå var det fryktelig lenge siden sist jeg skrev noe som helst på denne bloggen her. Ai ai, dette skal jeg rette opp nå!

Vel, siden sist har jeg kommet så langt at fem ukers feriejobbing har trådt til og jeg er godt inne i min første friuke. Etter en god del fjasing og masing fra forskjellige organ (les: mamma) ringte jeg hjemmetjenesten og tilbydde mine fantastiske tillærte vaskeferdigheter fra Toneheimåret. Det tok vel drøyt to brøkdeler av ett sekunde før det brøt ut et "JA!" i den andre enden av røret; på et litt slu vis ringte jeg tilfeldigvis den dagen de på mest desperat vis trengte hjelp. Så til arbeidet og opplæring to dager etterpå, siden har jeg vært i full gang!

Men de fem ukene med jobbing og sol er ikke så fryktelig varierte at jeg gidder å si noe om det her. Det var stort sett vasking, vasking, lunsj, vasking, middagslur, boklesing, musikk og tegning. Og selvsagt en god del internettbruk - hva annet skal man gjøre for å bedrive tida når alle ens venner er langt, langt borte?

Derimot kan jeg fortelle om den herlige tida siden mandag 2. juli, da ferien min begynte for fullt! Rundt klokken halv elleve på kvelden møtte jeg på Marit og Fredrik (felles pianister fra Toneheim) på Gardemoen, dro med meg Marit på Peppes og togtur til Hamar mens Fredrik dro av gårde på besøk annetsteds. En sen natt rullet toget inn på Hamar stasjon hvor Hanne Maren (enda en Toneheim-pianist) stod og ventet på oss. Det var så utrolig godt å treffe folk igjen! Klemmene ble litt ekstra livlige og harde...

Frem til torsdag tilbrakte Marit, Hanne Maren og jeg tida med scrapbooking, pianospill, matlaging, shopping, bygåing, Peppes, kakebaking, Nattradioen, Toneheim-besøk og mere. Vi nordlendingene hadde en tendens til å sove litt utpå formiddagen mens vår vertinne (også kalt husmor) styrte og ordnet i huset mens mor var i Tyskland. Det ble mye prating, tøys, rundluring av Eirik, "Du vet hvordan Hanne Maren er", sene nattetimer og Titanic-retro (bare musikken, ikke filmen) - kjempegøy!

På torsdag dro vi jentene inn til Oslo S for å være med Eirik, Eivind og Fredrik (Toneheimere) på hytta til Eirik. Den lå ute på Nesset, så vi rasket med oss all bagasje og alskens bæreposer fra Kiwi og Rimi, og dro av gårde med buss. Når Eirik fortalte at det var et stykke å gå oppover fra veien, så jeg nesten for meg dalstrøkene fra Nord-Norge. Til mitt forsvar må jeg selvsagt si at Sør-Norges svar på hyttefelt ikke tilsvarer mine idealistiske og naturalistiske bilder. Ikke at jeg burde være overrasket - søringene er litt merkelige og snodige. Selv på hyttetur skal de absolutt ha velstelt hage, elektrisitet, støvsuger, komfyr og lignende. Ikke akkurat en tur gjennom Stordalen eller opp i Rødalen for å fiske...

Uansett, etter knappe 200 m (cirka) oppoverbakke (som føltes lang pga utrolig dårlig kondis) kom vi til ei lita hytte med to stk uthus og et veldig søt liten hage. Omtrent midt i et hyttefelt hvor skogveksten var minimalistisk og fjorden kunne skimtes i det fjerne. Seks svette gutter og jenter slang fra seg alt av bager, sekker og poser og inntok hytta som skulle bli deres bosted for tre dager.

Vi var seks i starten, men utpå kvelden kom også Konrad og Annette en tur på hytta. Det ble litt feilkjøring og omdirigering ettersom Eirik måtte guide Konrad gjennom "baksiden" til en parkeringsplass, men de kom fram, til alles glede! Første kvelden satt egentlig standarden for resten av oppholdet, eller i hvert fall et utgangspunkt. Vi grillet i regnet, kastet "kubb" og det hele endte i at to stk strippet litt etter et par champagneglass, absint og vannpipe... Uten å nevne navn.

Fredag var dagen for Tusenfryd og dårlige rygger som følge av dette. ThunderCoaster ble en hit, det samme med SpeedMonster og AirCoaster (mener jeg det het). Særlig var det spennende i blinde! Gud, hvor jeg tviholdt i vogna... Litt kvalm, litt svimmel, men utrolig fornøyd med dagen! Ble kjempevær for første gang siden jeg forlot varmen og sola i Nord-Norge, men selvsagt var jeg en av de få som IKKE fikk skille... Sukk. Vi dro tilbake da parken stengte og lagde taco. Middagen ble minnerik da Eirik bestemte seg for å spise det som Fredrik kastet på ham... Siden koste vi oss med bursdagskake, puslespill i påvirket tilstand (skulle nesten vært ulovlig med brikker som ikke sitter fast!), film og prat.

I dag dro vi igjen hvert til vårt. Eirik og Eivind dro tilbake til "krysset" sitt, Marit og Fredrik sitter i skrivende stund på nattoget til Bodø, Annette hos ei venninne, Konrad er hjemme (eller i bursdag?), og jeg er tilbake hos Hanne Maren på Hamar. Sliten, trøtt og utrolig glad for å ha opplevd masse den uka her med Toneheimfolk igjen! Har savnet dere alle kjempemye siden vi sluttet - håper det ikke blir lenge til neste gang... Nuss nuss!

Så var det ene året på Toneheim folkehøgskole over. Varmen og minnene har blitt pakket ned i kofferter, bager og esker. Igjen sitter blandede følelser man ikke helt greier å skjule eller gjøre rede for. Fra skolen sin side er skolebilde, CD og årbok blitt utlevert. Hilsener i både tydelig og utydelig skribling markerer sluttsidene i årboka. Mange har skrevet, enkelte har blitt savnet. Fremdeles vekker det sterke bevegelser innvendig når man leser gjennom dem.



Det begynner å strømme tilbake så mange minner om både gode og vonde ting. Klemmer og kos, alenekvelder på rommet, øving på et klasserom, filmtitting, aking, tårer og latter. Jeg skal innrømme at ting var ikke enkelt i begynnelsen. Faktisk ble ikke ting helt fantastisk før etter påske. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg har kanskje en anelse som jeg skal holde for meg selv akkurat nå. Men i starten gikk det trått og det ble ikke bedre når savnet etter famile, brudd med kjæresten og lite kontakt med gamle venner tok til. Mange telefonsamtaler har det blitt hjem, mye tårer har blitt felt og likevel... Dette har vært det beste året i mitt liv!



De tingene jeg angrer gjelder heller ting som ikke ble gjort enn ting som skjedde. Eller, jeg angrer kanskje på at jeg ikke var mer sosial fra starten av. At det skulle ta så himla lang tid før jeg turte å vise folk hvem jeg virkelig var. Når jeg tenker meg om, så var det kanskje nettopp det som skjedde etter påske. Til slutt falt den siste maska og jeg kunne være mer fri. Hadde jeg vært enda flinkere med ord skulle jeg dedikert et dikt eller en hilsen til den jeg føler jeg kan takke - uten den personen ville kanskje ikke den siste tiden på Toneheim blitt så fantastisk som den ble!


Omstendighetene ville at ting skulle være annerledes for oss to, men om du leser dette, så vil jeg bare si igjen at jeg angrer ikke ett sekund på vennskapet vårt! Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg ble kjent med deg og fikk sjansen til å være helt og holdent meg selv de siste månedene, slik jeg ikke har vært på veldig mange år! Masse lykkeønskninger til deg og veien videre, som jeg har observert har kommet tilbake på den gamle sti igjen. En liten del av meg vil nok alltid undres på hvordan ting ville vært om det gikk motsatt vei, men nå vet jeg i hvert fall at du gjorde det rette!

Takk for meg.

Cancer - Your Love Profile

Your positive traits: You're intuitive enough to know what's going wrong in a relationship early on A total sweetheart - you're often the most caring person anyone knows You are a generous and devoted parter to whoever you fall in love with Your negative traits: Insecurity - you tend to need a huge amount of comforting from your partner You tend to be overly sensitive and easily hurt, which make loving you difficult It's difficult to predict your moods. One minute you're up - the next you're down. Your ideal partner: Someone equally sensitive, who wants to take time to get to know you deeply Dreams of an everlasting love - complete with marriage and a family Loves to take care of you. Being a good cook and masseuse doesn't hurt! Your dating style: Slow. You enjoy dates that last all day, with plenty of time to talk and get to know one another. Your seduction style: Quite tender and loving, once you are comfortable in your relationship. Coy. You tend to play it cool to drive your lover wild. Orally talented - you're known as the best kisser in the zodiac. Tips for the future: Be a little less sensitive. Not every little mistake should hurt you. Spend time away from your partner every so often - independence is a good thing. Find ways to take care of yourself. You'll be happier if you put yourself first. Best color to attract mate: Aqua Best day for a date: Wednesday

Your Birthdate: July 9

You are a born idealist, with more pet causes than you can count. You prefer be around others, both when working and while relaxing. Generous and giving, you believe you can change the world one person at a time. You're open minded and tolerant. People feel like they can tell you anything. Your strength: Your go-with-the-flow flexibility Your weakness: Your flair for the over dramatic Your power color: Pine green Your power symbol: Circle Your power month: September

SUPPOSEDLY if you've seen over 85 films, you have no life. Mark the ones you've seen. There are 240 films on this list. Copy this list, go to your own facebook account, paste this as a note. Then, put x's next to the films you've seen, add them up, change the header adding your number, and click post at the bottom. Have fun.

( ) Rocky Horror Picture Show
(x) Grease
(x) Pirates of the Caribbean
(x) Pirates of the Caribbean 2: Dead Man's Chest
( ) Boondock Saints
(x) Fight Club
( ) Starsky and Hutch
(x) Neverending Story
( ) Blazing Saddles
( ) Airplane
Total: 5

( ) The Princess Bride
( ) AnchorMan
( ) Napoleon Dynamite
( ) Labyrinth
( ) Saw
( ) Saw II
( ) White Noise
( ) White Oleander
( ) Anger Management
( ) 50 First Dates
(x) The Princess Diaries
(x) The Princess Diaries 2: Royal Engagement
Total so far: 7

(x) Scream
(x) Scream 2
(x) Scream 3
(x) Scary Movie
(x) Scary Movie 2
( ) Scary Movie 3
( ) Scary Movie 4
(x) American Pie
(x) American Pie 2
(x) American Wedding
( ) American Pie Band Camp
Total so far: 15

(x) Harry Potter 1
(x) Harry Potter 2
(x) Harry Potter 3
(x) Harry Potter 4
( ) Resident Evil 1
( ) Resident Evil 2
( ) The Wedding Singer
( ) Little Black Book
(x) The Village
(x) Lilo & Stitch
Total so far: 21

(x) Finding Nemo
(x) Finding Neverland
(x) Signs
(x) The Grinch
( ) Texas Chainsaw Massacre
( ) Texas Chainsaw Massacre: The Beginning
( ) White Chicks
( ) Butterfly Effect
( ) 13 Going on 30
( ) I, Robot
( ) Robots
Total so far: 25

(x) Dodgeball: A True Underdog Story
( ) Universal Soldier
( ) Lemony Snicket: A Series Of Unfortunate Events
( ) Along Came Polly
( ) Deep Impact
( ) KingPin
( ) Never Been Kissed
(x) Meet The Parents
(x) Meet the Fockers
( ) Eight Crazy Nights
( ) Joe Dirt
(x) KING KONG
Total so far: 29

( ) A Cinderella Story
(x) The Terminal
( ) The Lizzie McGuire Movie
( ) Passport to Paris
( ) Dumb & Dumber
( ) Dumber & Dumberer
( ) Final Destination
( ) Final Destination 2
( ) Final Destination 3
( ) Halloween
(x) The Ring
( ) The Ring 2
( ) Surviving X-MAS
(x) Flubber
Total so far: 32

( ) Harold & Kumar Go To White Castle
( ) Practical Magic
( ) Chicago
( ) Ghost Ship
( ) From Hell
(x) Hellboy
( ) Secret Window
(x) I Am Sam
( ) The Whole Nine Yards
( ) The Whole Ten Yards
Total so far: 34

(x) The Day After Tomorrow
( ) Child's Play
( ) Seed of Chucky
( ) Bride of Chucky
(x) Ten Things I Hate About You
( ) Just Married
(x) Gothika
( ) Nightmare on Elm Street
( ) Sixteen Candles
(x)Remember the Titans
( ) Coach Carter
( ) The Grudge
( ) The Grudge 2
(x) The Mask
( ) Son Of The Mask
Total so far: 39

(x) Bad Boys
(x) Bad Boys 2
( ) Joy Ride
( ) Lucky Number Slevin
(x) Ocean's Eleven
(x) Ocean's Twelve
( ) Bourne Identity
( ) Bourne Supremecy
( ) Lone Star
( ) Bedazzled
( ) Predator I
( ) Predator II
( ) The Fog
(x) Ice Age
( ) Ice Age 2: The Meltdown
( ) Curious George
Total so far: 44

(x) Independence Day
( ) Cujo
( ) A Bronx Tale
( ) Darkness Falls
( ) Christine
(x) ET
( ) Children of the Corn
( ) My Bosses Daughter
( ) Maid in Manhattan
( ) War of the Worlds
( ) Rush Hour
( ) Rush Hour 2
Total so far: 46

( ) Best Bet
( ) How to Lose a Guy in 10 Days
( ) She's All That
( ) Calendar Girls
( ) Sideways
( ) Mars Attacks
( ) Event Horizon
(x) Ever After
( ) Wizard of Oz
(x) Forrest Gump
( ) Big Trouble in Little China
( ) The Terminator
( ) The Terminator 2
( ) The Terminator 3
Total so far: 48

(x) X-Men
(x) X-2
(x) X-3
(x) Spider-Man
(x) Spider-Man 2
( ) Sky High
( ) Jeepers Creepers
( ) Jeepers Creepers 2
( ) Catch Me If You Can
(x) The Little Mermaid
( ) Freaky Friday
( ) Reign of Fire
( ) The Skulls
( ) Cruel Intentions
( ) Cruel Intentions 2
(x) The Hot Chick
(x) Shrek
(x) Shrek 2
Total so far: 57

( ) Swimfan
( ) Miracle on 34th street
( ) Old School
( ) The Notebook
( ) K-Pax
( ) Krippendorf's Tribe
(x) A Walk to Remember
( ) Ice Castles
( ) Boogeyman
( ) The 40-year-old Virgin
Total so far: 58

(x) Lord of the Rings Fellowship of the Ring
(x) Lord of the Rings The Two Towers
(x) Lord of the Rings Return Of the King
( ) Indiana Jones and the Raiders of the Lost Ark
( ) Indiana Jones and the Temple of Doom
( ) Indiana Jones and the Last Crusade
Total so far: 61

( ) Basketball
( ) Hostel
( ) Waiting for Guffman
( ) House of 1000 Corpses
( ) Devils Rejects
( ) Elf
( ) Highlander
(x) Mothman Prophecies
(x) American History X
( ) Three
Total so Far: 63

( ) The Jacket
( ) Kung Fu Hustle
( ) Shaolin Soccer
( ) Night Watch
( ) Day Watch
(x) Monsters Inc.
(x) Titanic
(x) Monty Python and the Holy Grail
( ) Shaun Of the Dead
( ) Willard
Total so far: 66

( ) High Tension
( ) Club Dread
( ) Hulk
( ) Dawn Of the Dead
( ) Hook
(x) Chronicles Of Narnia The Lion the Witch and the Wardrobe
( ) 28 days later
( ) Orgazmo
( ) Phantasm
( ) Waterworld
Total so far: 67

(x) Kill Bill vol 1
(x) Kill Bill vol 2
( ) Mortal Kombat
( ) Wolf Creek
( ) Kingdom of Heaven
( ) The Hills Have Eyes
( ) I Spit on Your Grave aka the Day of the Woman
( ) The Last House on the Left
( ) Re-Animator
( ) Army of Darkness
Total so far: 69

(x) Star Wars Ep. I The Phantom Menace
(x ) Star Wars Ep. II Attack of the Clones
(x) Star Wars Ep. III Revenge of the Sith
(x) Star Wars Ep. IV A New Hope
(x) Star Wars Ep. V The Empire Strikes Back
(x) Star Wars Ep. VI Return of the Jedi
( ) Ewoks Caravan Of Courage
( ) Ewoks The Battle For Endor
Total so far:75

(x) The Matrix
(x) The Matrix Reloaded
(x) The Matrix Revolutions
( ) Animatrix
( ) Evil Dead
( ) Evil Dead 2
(x) Team America: World Police
(x) Red Dragon
( ) Silence of the Lambs
( ) Hannibal
Total so far:80

Now Add them up and..

Totalt: 80

Og så var dagen duket for konsert med og av Toneheims pianister! Dagen var allerede spekket med musikaløving, jentekor og skolekor, samt hovedinstrumenttime, men det var fremdeles noen som klarte å presse inn litt øving før middag. Særlig var vi 6 pianister som forlot skolekoret tidlig (med tillatelse) for å øve på vårt "Sjov for 12 hænder", hu hei.

Halv tre hadde jeg pianotime med Reidun, stakkar, som hadde fått krampe i leggen på natta, reist seg for fort og besvimt med et krasj i en stol. Hun kom fra sykehuset med sting både på utsiden og innsiden av øyekroken, samt en mild hjernerystelse. Skulle egentlig ikke vært der, men entusiasmen for konserten vår var altfor sterk for legens ordre!

Ca. på det tidspunktet fant jeg ut at jeg ikke ville spille tre små stykker av Henrik Sommerfeldt slik som planlagt, men i stedet bryne meg med Nocturne i ciss-moll av Frederich Chopin.

Litt under tre timer senere hadde jeg skippet middag, skiftet antrekk fire ganger, spilt gjennom stykket et utallig ganger, samt med en virkelig ubehagelig følelse i magen. Nervene var spent, for å si det mildt... Men det gikk, på et vis, litt sånn haltende og med fryktelig skjelvende fingre som byttet på tangentene og spilte feil toner her og der. Uansett, det teller ikke akkurat nå, ikke så mye som at jeg FAKTISK FULLFØRTE DET! Et av målene for skoleåret var å spille nettopp det stykket på konsert, og nå har jeg altså gjort det.

Det gjør meg sulten. Heldigvis er det kveldsmat om bare få minutter. Skal bli godt!

P.S. Vårt 12-hendig stykke fikk store kritikker, og slapp samtidig gjennom nåløyet til juryen som bestemte innslag til avslutningsforestillinga. Så nå skal jeg på scenen 11. mai! (Husk å filme meg, pappa!)

Påsken var over og det var på tide å dra tilbake til skola igjen. Denne gangen (til tross for utallige påminnelser om at jeg "kunne ta fly"...) skulle jeg kjøre sørover sammen med Vegard Andreas, Marit og Sara. En uforglemmelig tur! Akkurat nå sitter jeg trygt i senga mi på Toneheim, men bare rundt 12 timer siden satt jeg i en bil og sov mens vi suste gjennom Oppland...

Det hele startet søndag kveld klokken 20.54 (sånn ca). Etter avskjed med resten av "la famillia" dro pappa og jeg av gårde mot Narvik kommune og Seines, hvor Vegard Andreas bor. Vi møttes på Esso i Bjerkvik, bagasje ble omlastet og snart var vi på tur til huset hans. Det ble bakt boller og laga nachos, så det ble riktig koselig! :)

Etter 4,5 timers søvn (vi kom oss litt seint i seng...) stod vi opp 05.00 og pakket det siste som skulle i bilen. Rester fra nachosen ble lagt i poser, bollene ble pakket inn og gullfisken til Liv Marie og Maien gjort klar for den lange reisen (godt pakket inn i håndkle). Vi kom oss av gårde 05.53, Vegard startet kjøringa, og vi pratet mye om løst og fast (blant annet pugget vi topp 20 i NAFs veibok, fra innsjøer til golfbaner) inntil vi kom til ferga på Drag. Klokken 08.00 presis var vi, en trailer og et par fotgjengere loset ombord, så da lente vi oss tilbake, spiste nachos og sov en liten stund. Eller, Vegard sov og jeg styrte litt med diverse ting...

Etter Kjøpsvik stanset vi på Innhavet for dobesøk (med verdens søteste lille barnedo ved siden av den store!) og kaffekjøp. Til min store glede hadde de sjokoladesirup til kaffen, slik at jeg kunne lage meg mocca ... men ingen spesifiserte hvor mye jeg skulle ha i. Veldig fornøyd og blid satte jeg meg inn i bilen, gledet meg til kaffen, tok en slurk, og spyttet omtrent alt ut igjen. Skulle nok ha kuttet ned på sirupen ja...

Vi kom til Fauske rundt 11.00, plukket opp Marit fra hennes litt skeptiske foreldre og lovte dem å passe godt på henne. Så var det en liten stund til Rognan, der mamma'n til Sara hadde fikset lunsj til oss morgenfugler! Var nok det beste måltidet jeg hadde fått den dagen! ;)

Et par timer senere var vi på veien igjen, denne gangen over Saltfjellet. Sara satt bak rattet, lokalkjent som hun var, og vi durte av gårde i Vegards lille "konebil". Oppe på Saltfjellet var det helt fantastisk føre! Sola skinte, ikke en sky på himmelen, lite vind, bare veier og jeg fikk en helt merkelig lyst til å gå på ski. Rart det der. Jeg kan i hvert fall si at vi hadde maks flaks med været denne dagen!

Jeg våknet da bilen svingte inn til kroa "Bimbo" en plass etter Saltfjellet (i nærheten av Mo) mellom 14.00-16.00 (husker ikke helt). I følge de andre hadde de vært litt bekymra for meg, ettersom hodet hang på 90 grader og svaiet litt. Men dette var for meg helt normalt - jeg kan ikke sove på noen annen måte i bil. Skyld på slarkleddsyndromet. ;p Det var uansett min tur til å kjøre, så jeg satte meg bak rattet og så var det "på'an igjen".

Rundt klokka 18 var vi på Trofors, forbi Mosjøen og Mo i Rana, utenfor en kro kalt "Trixie" (tydeligvis fra en tegneserie). Der ble det middag med baconcheesehamburgertallerken, en riktig deilig opplevelse ettersom magen hadde klaget litt den siste timen. Vi nøt maten, gjorde diverse dobesøk og kom oss av gårde igjen. Denne gangen kjørte Vegard, så jeg ble sittende i baksetet sammen med Marit og høytlesning av Harry Potter and the Order of the Phoenix. Hun leste teksten, jeg leste dialogene. Grei løsning og underholdning.

Fra nå av gikk det relativt slag i slag. Vi kom oss forbi mange store og små byer, hørte mye på musikk og eventyr (tusen takk til Vegards iPod!), sov litt på skift og kjørte på skift. Sara og Vegard bytta på kjøringa, og rundt midnatt var vi passert Trondheim. Da ble det min tur igjen, på en litt ensom måte ettersom alle andre sovnet, men jeg hadde selskap av en bil bak meg inntil Dovrefjell. Nå avtok det gode været og det begynte å snø litt, så farten ble senket og jeg tok det ganske så med ro.

På Berkåk våknet Vegard (som satt i frontsetet) og holdt meg med periodevis selskap og periodevis snorking. Jeg trengte en stans på Oppdal, hvor vi kjøpte kakao og kaffe, spiste boller og hørte på Shell-dama fortelle om de skumle finnene på veien. Hun trengte å ha oversikt over hvem som kom inn på butikken på natterstid i alle fall!

Høyt oppe på Dovrefjell, ved siden av Kongsvold, byttet jeg og Vegard. Jeg klarte å holde meg litt våken, men så sovnet jeg. Han kjørte rundt en time før det ble bytte med Sara igjen. Da var klokken 03.32. Så sovnet alle vi andre nok en gang.

I dag tidlig våknet jeg av lyset og Sara som fortalte vi hadde passert Lillehammer. Klokka var litt før 06.00 Vi stanset på Biri, fylte bensin og byttet sjåfør. Jeg spiste en bolle og kjørte den siste strekka til Hamar. Det var veldig artig å lage kø på E6 i forbikjøring-forbudt-sona...

06.43 var vi fremme på Toneheim folkehøgskole, et gledelig syn. Bagasjen ble lastet ut av de som orket å dra det med seg, dører låst opp, ovner skrudd på, og dyner bredt over slitne kropper. Endelig kunne vi sove!

Helt fantastisk hva man kan gjøre med bloggen sin for tiden! Etter at blogspot ble oppgradert, så er det blitt mye friere hvordan en blogg skal se ut. Selvsagt velger man en standard layout, med fonter og farger og whatnot, men senere kan man redigere/legge til/fjerne såkalte "page elements". Som lenker, bilder, HTML-koder, lister, etc.

Kall meg sær, men det første jeg gjorde i dag etter å ha våknet fra et par særdeles merkelige drømmer (Mari, jeg må fortelle deg om de når jeg kommer tilbake på skolen, så kan vi kallen det "even steven" for den forferdelige kommentaren du kom med for en stund siden!), var å logge meg på blogspot og starte redigeringen. Nesten som om jeg hadde hatt en drøm som sa jeg skulle gjøre det, men det tviler jeg litt på... Uansett, så har bloggen nå fått et litt annerledes layout! Kanskje ikke folk ser det helt med det første, men det får være deres problem. ;)

Angående drømmene jeg hadde i natt, så er det nok å si at noen vil mene jeg er syk, syk, syk... Nok sagt. Om noen vil ha detaljer (så langt jeg husker de), så får dere heller spørre på mail eller msn, for jeg tør ikke skrive om de her av frykt for represalier...

Da var man til slutt kommet hjem til Nord-Norge, endelig! Var utrolig deilig å sove i sin gamle seng igjen - med vinterdyne og nyvasket sengetøy... *prrrrrr*

Dro av gårde fra skolen i går kveld sammen med medpianistene Annette og Andreas, kom til Gardemoen rundt åtte og spiste en liten vårrull og eplebiter. Et magert måltid med tanke på at siste matbit var lunsjen... Men maten ble inntatt, Annette bidro med vann og da var man fornøyd! :) Vi beregnet god tid ettersom det fort kunne blitt kø i sikkerhetskontrollen (siden det er påske), men vi hadde ikke trengt det. Det gikk fort og relativt smertefritt, skjønt støvlettene skulle ha blitt igjen hjemme... Er plagsomt når de begynner å pipe sånn at man må dra buksa ut av skoene (som selvsagt er for trange) og ta de av seg, bare for å ta de på igjen to minutter senere. Men jeg slapp å tømme sekken min, så det var jo greit. (Har sympati med deg, Annette.)

Borte ved gaten fikk jeg en liten overraskelse - plutselig stod Hanne Indseth ikke langt borte! Henne hadde jeg ikke sett siden vi var i Romania sammen i fjor! :) Fantastisk å få pratet med henne igjen, har savnet henne veldig!

På flyet møtte jeg også på en veldig hyggelig mann - han må ha sett jeg hang med hodet og skaffet meg en pute! Det er det ikke ofte man møter på i verden i dag! Sov ganske tungt gjennom hele turen, og i følge Annette duppet hodet mitt både opp og ned. Et komisk syn, visstnok. ;)

I dag har jeg faktisk vært på skitur for første gang på mange år - Sven-Are lurte meg ut i løypa da kombinertgutta skulle gå NM. Så da ble det smørefrie ski, mammas skiutstyr og KvikkLunsj mens vi koste oss kjempemasse. Ble til og med en tur inn til trimkassa - kjempegøy! Burde gjentas, men er ikke like sikker på om det blir gjort. ;P

Denna uka fant jeg meg selv plutselig i den situasjonen hvor jeg skulle skrive, rette og lese årboksbidrag. De små grå (ganske usynlige) ble satt på saken og hjulene virret rundt i flere dager før noe produkt kunne presenteres. Fra min side har det kommet tre-fire bidrag, derav om månedene oktober og mai (hvor fantasien kunne få et utløp for clairvoyanse), samt konserter og sånt. Ganske morsomt, egentlig, og jeg hentet litt hjelp fra ironiens mesterinne - Hanne - når jeg skrev. Måtte jo selvsagt bli mye humor, så jeg tenkte bare på henne og da kom det løpende! :)

Korrekturlesing har det også blitt mye av, blant annet har jeg lest ca. 30-35 tekster, rettet både i papirform og på data. Fikk faktisk litt kick av arbeidet; blir jo en slags erfaring for min karriere senere i livet! ;) Masse øving i kommaregler og annen grammatikk i alle fall! I forbindelse med det må jeg nesten nevne Hanne Maren, som har uttalt: "Jeg elsker å rette kommafeil, jeg!" Gud bedre...

Utfordringen i dag ble da å rette en hyttepresentasjon som var skrevet på ... tydalsdialekta. De som husker tilbake til dialektlytteprøvene i norsktimene kan huske et bidrag fra utkantsbygda Selbu. Vel, dette var enda vanskeligere, selv uten fonetiske tegn og diverse andre greier. Var fryktelig glad for bokmåls- og nyrnorsktekstene som kom etterpå, for å si det sånn. :)

Ellers denne uka har jeg ordnet plakat for påskekonserten, ettersom mediagruppa er altfor opptatt for tiden med årboka. Var kjempegøy å leke seg i PaintShop og InDesign på en ordentlig Mac! Og resultatet ble jo ikke så dumt heller. Litt pastellfarger, en nesten usynlig sol og et fancy brunt silhuett-tre med et par grønne blader. Både påske og vår i ett! Hvilket minner meg på at jeg må ta plakatene ut av vesken min før de krøller seg ... tough luck.

Hmm, nå tror jeg at det venter en omgang Star Wars: Galatic Battlegrounds på meg. Mehehehehe, I will rule all!!! (<---anbefales for wanna-be-verdensherskere).

Takk for meg, tjo og hei.

Huff, klokken er halv tolv og jeg har enda ikke fått kommet meg i seng... Nå må det da bli slutt på denne søvnløsheten som har hjemsøkt meg i det siste! Var deilig i helga, da jeg var i dåp på Rissa (Trøndelag) til tantebarnet Emma (!). Hun var verdens nydeligste unge altså! Seriøst, man blir litt verpesjuk av å være rundt masse små barn tre dager på rad.. Blir mye kosing og klemming, til tross for skriking iblant. ;)

I dag ble jeg hektet på Rurouni Kenshin....igjen.... Det er ca ett år siden sist, da var jeg helt ekstrem - både med manga, anime og fan fiction. Tok liksom aldri slutt, gikk bare fra det ene til det andre i en evigvarende sirkel. Nå har jeg kommet til nedlastning av soundtracket til RuroKen, som består av fire såkalte OST (Original Soundtrack, eller noe sånt), fra tv-serien. Mye bra musikk der altså! Er jo faktisk en grunn til at det blir lastet ned iblant. :) Tror jeg skal prøve meg på Mononoke-Hime og Spirited Away også, nå som jeg allerede har musikken til Naruto, Bleach og Det levende slottet. Da blir det komplett samling av alle de tegnefilmene, manga- og anime-seriene jeg har! Wee!

Tenkte jeg egentlig skulle skrive litt om planene for neste år, men tror jeg utsetter det til en annen gang. Kanskje når jeg er mer våken og klar i hodet. Burde legge meg, selv om det er vanskelig å sovne. Meh, får prøve.

Tikke-leken!
Sigrid har da tikket meg, skjønt jeg så ikke helt at den kom... Får bare prøve og henge med!

Regler:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Mine 6 ting:

- Jeg har et monster i kjelleren... Han har grønn dress, svart sløyfe og bowlerhatt. Når jeg er alene hjemme, følger han etter meg overalt, men skjuler seg fort bak skap og møbler når jeg snur meg.
- Nudler smaker bedre når de spises med pinner. (Det kan jeg konstantere!)
- Jeg pleide å smette inn i tørketrommelen når jeg var liten, for der var det så varmt og godt. :)
- Alle bamsene mine måtte ligge i senga mi om natta, selv om det betød at jeg selv ikke fikk plass...
- Elsker ordspill, men innrømmer det aldri overfor pappa (som absolutt digger de)...
- Potetgull kan godt inntas flere ganger om dager, gjerne mer enn 2 poser! :D

Er ikke helt sikker på om dette er så "rare" ting (jeg synes ikke det), men andre mener kanskje det er god nok grunn til å legge meg inn på psykiatrisk avdeling for avvenning og gruppesamtaler. Kanskje ikke så drastisk, men noe i den duren.. :)

Ikke så mange å sende tikken videre til (Sigrid er tatt), så da blir det bare Malin. :)

Den 20. januar rundt klokken halv ti skjedde det som vi har gått og ventet på hele vinteren! Endelig kom lille Emma Dahle til verden, rundt 3700 gram og utrolig søt! Med tante Henriette på Toneheim og mamma Anne Katrine og pappa Sindre i Trondheim, har ikke jeg personlig fått sett nurket ennå, men bilder har det dukket opp på mailen min. Var i fullstendig ekstase lørdagen som var, klarte omtrent ikke få ro på meg! Måtte bare massesende tekstmeldinger til fjerne og nære venner, og det var kjempemange som var glade og syns det var kjempekjekt at Emma var født! :) Etter et par dager hvor ting hadde vært ganske trasig ettersom min gammeltante Solvår sovnet stille inn, noe som har truffet meg ganske hardt, så ble lørdagen en veldig bra start på en bedre periode!

Dagen begynte egentlig med et brev fra Sven-Are, som jeg ikke hadde fått møtt i jula eller snakket med på omtrent et halvt år, noe som gjorde meg veldig, veldig glad. Har savnet han masse mens jeg har gått på Toneheim, så det var veldig hyggelig! Og etter brevet var lest ringte mamma første gang for å si at det skjedde noe i Trondheim, men fødselen var ikke helt i gang ennå. Ikke at jeg brydde meg: Det betød at jeg ble tante den kvelden eller natta! Og siden hang jeg med noen venner og fikk påny en telefon fra mamma som sa Anne Katrine var på sykehuset, men vannet var ikke gått ennå. Men ting begynte å nærme seg. Og jeg fór selvsagt rundt på hyttene i grenda for å fortelle den glade nyheten! Måtte være litt på hytte 12 og prate og le litt før jeg skulle gå å legge meg.

Men legge meg ble uaktuelt. Pappa ringte rundt halv elleve og spurte hvordan tante Henriette hadde det. Bare tonen i stemmen hans fortalte meg at ting endelig hadde skjedd. Lille Emma, som fikk rosa sløyfe i det mørke, tykke håret, var kommet til verden! Jeg hadde absolutt ingen ro i meg, bare MÅTTE ringe og springe litt. Kom meg ikke i seng før etter tolv, med et stort smil om munnen, selvsagt. Og neste morgen ringte jeg til de nybakte foreldrene, samt fikk se bilder på mail av det søte nurket. Hun er kjempesøt, verdens skjønneste nurk! Jeg skal absolutt bli YNDLINGSTANTA! :) :) :)

Ai ai, det har virkelig fått humøret mitt opp igjen. Aking har det vært to dager på rad også, og det har vært kjempeartig! Er definitivt på en "roll" her. Skjønt, i morgen skal jeg dra over til Hadeland i tantes begravelse, så litt tårer blir det igjen. Men det sømmer seg egenlig bare. Hun var, tross alt, "tante Solvår". Tanta med godteriet og sysakene i tredje etasje hos onkel Bjarne. Som var så blid og grei. Jeg husker det så godt fra da jeg var liten. Har ikke fått møtt henne så mye etter hun ble syk, men jeg er lettet over at hun slipper smerten nå. Guds fred.

Det finnes mange ting i verden som får meg til og stoppe opp og spørre meg selv:
Hvorfor? Blant disse er både sult i Afrika, USAs angrep på Irak, tsunamier, bilulykker forårsaket av berusede sjåfører, høye hæler, forvridde kroppsbilder og politikere. Til og med hermetikkboksen har fått sin plass på denne lange listen, rett under fotball og skotskrutede golfvester. Men der er vel ikke egentlig disse tingene jeg undrer så fælt på i dag.

Nei, i dag er spørsmålet rettet mot det indre, det skjulte følelseslivet bak den stramme masken. For det er egentlig fryktelig merkelig hvordan man kan påvirkes så lett av ting som bare strømmer gjennom kroppen. Man kan spørre seg akkurat hvor i kroppen dette skjer, for det skjønner jeg ikke helt. Er det i hjertet eller hodet? Kanskje til og med i blindtarmen (om man har en)? Er det slik at alle celler i kroppen er utstyrt med små sensorer som sender beskjeder og mottar beskjeder, slik at når en blir veldig nervøs eller sint, så begynner man å svette eller skifte kroppsfarge?

Uansett hvordan man påvirkes av det som skjer innendørs, om det nå enn er psykiske eller fysiske reaksjoner, så er det likevel underlig dette vi ikke kan ta på. Vi kan alltid ta på de fysiske reaksjonene, men det fungerer ikke å berøre de mentale. Det er veldig rart. Nesten så rart at man må knytte følelser opp til sjelelivet, slik kroppssmerte og -nytelse er knyttet til det som er av kjøtt og blod. Kanskje er det slik at vi bare er tomrom av jordiske mineraler og blir fylt av noe vi ikke kan forklare men har skaffet et fancy navn på - sjel.

Tilbake til poenget mitt, så skulle jeg fram til hvorfor må smerte i sjelen være mer vondt enn smerte i kroppen? Det er ikke rettferdig. Det er tvert i mot
veldig urettferdig. Jeg ville heller satt pris på endeløs smerte i kneene mine enn i hjertet mitt. Det sårer så veldig mye mer... For øyeblikket har jeg nettopp vært nede i en veldig lang, kald og mørk periode. Ingenting har tilfredstilt meg, det har vært slik at jeg omtrent ikke orker å komme meg ut av senga. Selvsagt, det kan være pga av søvnmangel og sånne ting...men nå spøker jeg bare. Det er oppriktig ment når jeg sier det er vanskelig å stå opp om dagene. Det blir bare et ork, egentlig, å stå opp til en dag du bare går rundt og bærer den stålfaste masken tett til huden. Ting blir tyngre å gjøre, som bare det å spise mat. Man orker ikke mat om man ikke orker å stå opp av sengen...

Heldigvis har jeg begynt å dra meg ut av denne dalen. Fikk pratet med Mari på hytta i går kveld og kost meg sammen med henne og Hanna. Camilla og Fredrik er i Danmark denne uken, på prøvespill, og det er både greit og ugreit. Camilla var alltid den som vekket meg om morgenen... Uansett, jeg er på tur oppover, og håper febrilskt at ingenting vil dra meg ned igjen med én gang. Men det vet man aldri, dessverre, så jeg får bare vente å se.

Vips borti taklampa, huhei hvor det går!

Vel, det var ihvertfall historien om min kjære bærbare PC, må dets minne leve i fred. Den falt en dag i desember, rett før juleferien, og har siden ligget innpakket i kisten mens den ventet på veien videre til himmelen. Eller, morsomheter til side, mens laptopen ventet på å bli sendt av sin trege matmor til alle datamaskiners moderorgan for reparasjon.

Ja det er sant, kjære godtfolk, min laptop er offisielt på sykeperm! Det betyr at alle de morsomme tingene jeg drev på med før, som å laste ned Criminal Minds og CSI, samt manga/anime av Naruto og Bleach, kan jeg ikke gjøre ennå. Hvis jeg noen gang får dataen tilbake. Den ligger per i dag på omlastningterminalen i Bergen og jeg håper den når Elprice i løpet av et par dager... Og om jeg klarer å snike alt inn på garantien, så bør jeg være berga!

Penger sparer jeg i hvert fall, for øyeblikket.

Ingen jobbing i jula (bare latmanskap, faktisk) betyr at jeg sitter på mindre
penger enn forrige termin, og jeg har masse igjen som skal betales til skolen. Det betyr, godtfolk, INGEN UNØDVENDIG PENGEBRUK! Da jeg i fjor brukte nesten 6000 kr på reise, skal jeg prøve å kutte ned denne gangen. I stedet for å dra hjem i vinterferien tenker jeg å besøke Trondheim (om de vil ha meg) og besøke det nye tantebarnet mitt (det må da ha kommet ut til DA!). I påskeferien drar jeg hjem, men jeg skal få skyss med Vegard Andreas som skal kjøre hjem til Narvik for å skifte dekk (tror jeg), så da sparer jeg penger SAS Braathens og Norwegian ville snytt meg for!

Men men, nå skal jeg stikke innom amazon.co.uk og kjøpe bøker. (Har blitt helt vill på bokkjøp i jula!)