Skribling på veggen

For en heidundrende start på dagen! En liten kort oppdatering for de siste par dagene...

Søndag var alle puslespill sin dag. Hanne Maren og jeg hadde gått plent tom for ideer om hva man skal finne på innendørs når regnet strømmer ned. Men akk, vi fortvilte kun et par minutter - hva med puslespill? Da var Hanne Maren med ett i sitt rette element! Hun kunne avsløre et kolossalt lager med alt fra 200 til 6000 biter, omtrent i alle former og farger. Så vi fant nå hvert vårt puslespill og satt oss ned med Jim Stärk, ABBA, DiDerre, Postgirobygget og diverse andre kompiser på stereoanlegget.

Dette begynte klokken to.

Rundt firetiden stakk vi ned på Maccer'n og slukte et par hamburgmenyer (jeg knabbet litt av Hanne Marens chips, selvfølgelig) før vi kjøpte kinopopcorn og kinobaconsnacks, og ruslet tilbake for en ny runde puslespill.

Klokken ni lurte vi på om kanskje vi skulle skaffe oss noe kveldsmat.

Klokken ti kommenterte Hanne Maren at vi skulle opp klokken seks neste morgen.

Klokken elleve innrømmet jeg at det var på tide å legge seg.

Rundt midnatt rev Hanne Maren meg vekk fra mine gullgraverforsøk som luket ut de ønskede, men skjulte, brikker i kaoset. Et frantisk forsøk på å legge ENDA et par til (som for eksempel den ENE KANTBRIKKEN JEG MANGLET!) ble slått ned på av min gode venninne som slukket lyset og fikk meg inn på badet. Det ble senga til slutt.

Men søvnen kom ikke så fort. Jeg måtte selvsagt sjekke facebook, mail og diverse mobilmeldinger før leggetid. Og selvsagt var det et par ivrige sjeler som hadde husket at bursdagen min (!) var 9. juli! Takket være Ida fyltes veggen på facebook opp med 20 gratulasjoner++. Snille Ida! Og Hanne Maren hadde laget scrapbookalbum til meg. Snille Hanne Maren!

Rent bortsett fra søvn som aldri kom, sov jeg ganske godt og var bråvåken da mobilen ringte 06.00 presist. Opp av sengen, pakke koffert, vekke Hanne Maren, tvinge i seg en brødskive og kjøre ned på stasjonen. Etter en kort avskjed var jeg på vei med toget 07.07 til Oslo S og neste destinasjon: Halden. Men skjebnen min ville det slik at min spesielle dag skulle ikke passere uten bekymringer!

Alt gikk forsåvidt greit inntil jeg ruslet opp til avgangshallen på Oslo S og oppdaget til min gru at alle tog fra Oslo via Ski var kansellert! Og da startet en frantisk jakt på informasjon og transport videre... Etter et kort øyeblikk hvor hele min verden var rast sammen og jeg følte meg fryktelig alene, overhørte jeg noen som sa det var ordnet alternativ transport til Ski og Ås for de som skulle videre til Halden og den ruta der. Så jeg skyndtet meg av gårde og rakk en buss som skulle dit.

Jeg var ganske så fornøyd med meg selv om min flaks der jeg satt varmt og godt i bussen... inntil jeg presterte å gå av på feil plass...

Det var nemlig fra Ås toget gikk til Halden, ikke Ski slik jeg hadde oppfattet det! Det hjalp ikke akkurat på at familien nordpå ringte (gjennom høytaler i deres ende) og sang bursdagssangen for meg akkurat i det øyeblikket jeg innså hvor dum jeg hadde vært... Men det var hyggelig, i grunnen, skjønt det ble lite fokus på bursdag og mer på hvordan jeg skulle komme meg videre. Det var rett og slett et "skår i gleden" (hyllest til deg, Konrad).

Ida hilser til alle som leser, forresten.

Uansett, der var jeg stående på Ski og skjønte ikke opp og ned på denne grusomme verden jeg var blitt møtt med. Fortvilelsen kom tilbake og varte litt lenger enn på Oslo S, helt til mamma (og senere en konduktør) forbarmet seg over meg og sendte meg avgårde til Moss. Så etter en uhyrlig dyr togtur (73 kr for 20 MINUTTER! Dyrere enn mellom Oslo S og Gardemoen!) havnet jeg på Moss.

Der ble det et lite stopp på Narvesen og Club Sandwich før lykken endelig snudde for meg! Uten at jeg visste det, rullet toget til HALDEN inn på stasjonen! Jeg sprang glad og lykkelig inn på toget (som egentlig bestod av 2 tog...) og fant meg en behagelig plass. Ikke trengte jeg å betale heller. Konduktøren antok sikkert at jeg var blant de uheldige som misset toget fra Oslo S. Gratis kakao fikk jeg også. Nammenam!

Selvsagt gikk ikke resten av turen helt knirkefritt, ettersom toget stanset på Sarpsborg og jeg måtte ut av toget og sette meg i en vogn lenger frem. Men sammenlignet med alt jeg opplevde før den tid, så var det bare kakestykke.

Etter nesten fem timer på en tur som bare skulle ta tre, kunne jeg endelig klemme Ida hardt og lenge... Snille Ida. :)