Skribling på veggen

Den 20. januar rundt klokken halv ti skjedde det som vi har gått og ventet på hele vinteren! Endelig kom lille Emma Dahle til verden, rundt 3700 gram og utrolig søt! Med tante Henriette på Toneheim og mamma Anne Katrine og pappa Sindre i Trondheim, har ikke jeg personlig fått sett nurket ennå, men bilder har det dukket opp på mailen min. Var i fullstendig ekstase lørdagen som var, klarte omtrent ikke få ro på meg! Måtte bare massesende tekstmeldinger til fjerne og nære venner, og det var kjempemange som var glade og syns det var kjempekjekt at Emma var født! :) Etter et par dager hvor ting hadde vært ganske trasig ettersom min gammeltante Solvår sovnet stille inn, noe som har truffet meg ganske hardt, så ble lørdagen en veldig bra start på en bedre periode!

Dagen begynte egentlig med et brev fra Sven-Are, som jeg ikke hadde fått møtt i jula eller snakket med på omtrent et halvt år, noe som gjorde meg veldig, veldig glad. Har savnet han masse mens jeg har gått på Toneheim, så det var veldig hyggelig! Og etter brevet var lest ringte mamma første gang for å si at det skjedde noe i Trondheim, men fødselen var ikke helt i gang ennå. Ikke at jeg brydde meg: Det betød at jeg ble tante den kvelden eller natta! Og siden hang jeg med noen venner og fikk påny en telefon fra mamma som sa Anne Katrine var på sykehuset, men vannet var ikke gått ennå. Men ting begynte å nærme seg. Og jeg fór selvsagt rundt på hyttene i grenda for å fortelle den glade nyheten! Måtte være litt på hytte 12 og prate og le litt før jeg skulle gå å legge meg.

Men legge meg ble uaktuelt. Pappa ringte rundt halv elleve og spurte hvordan tante Henriette hadde det. Bare tonen i stemmen hans fortalte meg at ting endelig hadde skjedd. Lille Emma, som fikk rosa sløyfe i det mørke, tykke håret, var kommet til verden! Jeg hadde absolutt ingen ro i meg, bare MÅTTE ringe og springe litt. Kom meg ikke i seng før etter tolv, med et stort smil om munnen, selvsagt. Og neste morgen ringte jeg til de nybakte foreldrene, samt fikk se bilder på mail av det søte nurket. Hun er kjempesøt, verdens skjønneste nurk! Jeg skal absolutt bli YNDLINGSTANTA! :) :) :)

Ai ai, det har virkelig fått humøret mitt opp igjen. Aking har det vært to dager på rad også, og det har vært kjempeartig! Er definitivt på en "roll" her. Skjønt, i morgen skal jeg dra over til Hadeland i tantes begravelse, så litt tårer blir det igjen. Men det sømmer seg egenlig bare. Hun var, tross alt, "tante Solvår". Tanta med godteriet og sysakene i tredje etasje hos onkel Bjarne. Som var så blid og grei. Jeg husker det så godt fra da jeg var liten. Har ikke fått møtt henne så mye etter hun ble syk, men jeg er lettet over at hun slipper smerten nå. Guds fred.