Skribling på veggen

Påsken var over og det var på tide å dra tilbake til skola igjen. Denne gangen (til tross for utallige påminnelser om at jeg "kunne ta fly"...) skulle jeg kjøre sørover sammen med Vegard Andreas, Marit og Sara. En uforglemmelig tur! Akkurat nå sitter jeg trygt i senga mi på Toneheim, men bare rundt 12 timer siden satt jeg i en bil og sov mens vi suste gjennom Oppland...

Det hele startet søndag kveld klokken 20.54 (sånn ca). Etter avskjed med resten av "la famillia" dro pappa og jeg av gårde mot Narvik kommune og Seines, hvor Vegard Andreas bor. Vi møttes på Esso i Bjerkvik, bagasje ble omlastet og snart var vi på tur til huset hans. Det ble bakt boller og laga nachos, så det ble riktig koselig! :)

Etter 4,5 timers søvn (vi kom oss litt seint i seng...) stod vi opp 05.00 og pakket det siste som skulle i bilen. Rester fra nachosen ble lagt i poser, bollene ble pakket inn og gullfisken til Liv Marie og Maien gjort klar for den lange reisen (godt pakket inn i håndkle). Vi kom oss av gårde 05.53, Vegard startet kjøringa, og vi pratet mye om løst og fast (blant annet pugget vi topp 20 i NAFs veibok, fra innsjøer til golfbaner) inntil vi kom til ferga på Drag. Klokken 08.00 presis var vi, en trailer og et par fotgjengere loset ombord, så da lente vi oss tilbake, spiste nachos og sov en liten stund. Eller, Vegard sov og jeg styrte litt med diverse ting...

Etter Kjøpsvik stanset vi på Innhavet for dobesøk (med verdens søteste lille barnedo ved siden av den store!) og kaffekjøp. Til min store glede hadde de sjokoladesirup til kaffen, slik at jeg kunne lage meg mocca ... men ingen spesifiserte hvor mye jeg skulle ha i. Veldig fornøyd og blid satte jeg meg inn i bilen, gledet meg til kaffen, tok en slurk, og spyttet omtrent alt ut igjen. Skulle nok ha kuttet ned på sirupen ja...

Vi kom til Fauske rundt 11.00, plukket opp Marit fra hennes litt skeptiske foreldre og lovte dem å passe godt på henne. Så var det en liten stund til Rognan, der mamma'n til Sara hadde fikset lunsj til oss morgenfugler! Var nok det beste måltidet jeg hadde fått den dagen! ;)

Et par timer senere var vi på veien igjen, denne gangen over Saltfjellet. Sara satt bak rattet, lokalkjent som hun var, og vi durte av gårde i Vegards lille "konebil". Oppe på Saltfjellet var det helt fantastisk føre! Sola skinte, ikke en sky på himmelen, lite vind, bare veier og jeg fikk en helt merkelig lyst til å gå på ski. Rart det der. Jeg kan i hvert fall si at vi hadde maks flaks med været denne dagen!

Jeg våknet da bilen svingte inn til kroa "Bimbo" en plass etter Saltfjellet (i nærheten av Mo) mellom 14.00-16.00 (husker ikke helt). I følge de andre hadde de vært litt bekymra for meg, ettersom hodet hang på 90 grader og svaiet litt. Men dette var for meg helt normalt - jeg kan ikke sove på noen annen måte i bil. Skyld på slarkleddsyndromet. ;p Det var uansett min tur til å kjøre, så jeg satte meg bak rattet og så var det "på'an igjen".

Rundt klokka 18 var vi på Trofors, forbi Mosjøen og Mo i Rana, utenfor en kro kalt "Trixie" (tydeligvis fra en tegneserie). Der ble det middag med baconcheesehamburgertallerken, en riktig deilig opplevelse ettersom magen hadde klaget litt den siste timen. Vi nøt maten, gjorde diverse dobesøk og kom oss av gårde igjen. Denne gangen kjørte Vegard, så jeg ble sittende i baksetet sammen med Marit og høytlesning av Harry Potter and the Order of the Phoenix. Hun leste teksten, jeg leste dialogene. Grei løsning og underholdning.

Fra nå av gikk det relativt slag i slag. Vi kom oss forbi mange store og små byer, hørte mye på musikk og eventyr (tusen takk til Vegards iPod!), sov litt på skift og kjørte på skift. Sara og Vegard bytta på kjøringa, og rundt midnatt var vi passert Trondheim. Da ble det min tur igjen, på en litt ensom måte ettersom alle andre sovnet, men jeg hadde selskap av en bil bak meg inntil Dovrefjell. Nå avtok det gode været og det begynte å snø litt, så farten ble senket og jeg tok det ganske så med ro.

På Berkåk våknet Vegard (som satt i frontsetet) og holdt meg med periodevis selskap og periodevis snorking. Jeg trengte en stans på Oppdal, hvor vi kjøpte kakao og kaffe, spiste boller og hørte på Shell-dama fortelle om de skumle finnene på veien. Hun trengte å ha oversikt over hvem som kom inn på butikken på natterstid i alle fall!

Høyt oppe på Dovrefjell, ved siden av Kongsvold, byttet jeg og Vegard. Jeg klarte å holde meg litt våken, men så sovnet jeg. Han kjørte rundt en time før det ble bytte med Sara igjen. Da var klokken 03.32. Så sovnet alle vi andre nok en gang.

I dag tidlig våknet jeg av lyset og Sara som fortalte vi hadde passert Lillehammer. Klokka var litt før 06.00 Vi stanset på Biri, fylte bensin og byttet sjåfør. Jeg spiste en bolle og kjørte den siste strekka til Hamar. Det var veldig artig å lage kø på E6 i forbikjøring-forbudt-sona...

06.43 var vi fremme på Toneheim folkehøgskole, et gledelig syn. Bagasjen ble lastet ut av de som orket å dra det med seg, dører låst opp, ovner skrudd på, og dyner bredt over slitne kropper. Endelig kunne vi sove!