Skribling på veggen

Du var så nær--
men akk så fjern--
inn i vår stue kjær,
da døren igjen smalt
og der stod frosketærn
ut av vår karm så kaldt.

Du gav oss skrekken,
to bein, to armer
stod ut fra sprekken,
og merket for evig
våre hvite karmer:

ikke lenger levelig.


(p.s. dette er faktisk en sann historie! Jeg fikk liksom ånden over meg til å dele denne opplevelsen etter å ha lest snart-Brønnøysundværingens innlegg om edderkopper)