Skribling på veggen

"Har jeg nå husket alt?"

Det er det man alltid spør seg selv før man forlater huset til fordel for kalde flyplasser og reisestress. Det store utland står for døren og igjen kommer alle minner om å være småspist, stressa og spent. SSS. En fellesnevner for de fleste reiser som involverer flere netter borte fra ens trygge seng og hjem. Men det er jo litt spennende også! Jeg skal tross alt til ENGLAND, home to the British accent and scones!

Som en liten advarsel: dette kan bli det siste innlegget på norsk inntil jeg er tilbake på norsk jord igjen. Som jeg erfarte på min London-tur i 3AFA er engelske tastaturer slitsomme å skrive på når man må erstatte æ, ø, å med ae, oe, aa. Så jeg kommer sikkert til å ende opp med engelsk (beklager, mamma) - særlig siden vi er oppmuntret til å bruke engelsk utenom skolesammenhenger mens vi er i York.

Men ja, hvorfor skal jeg til York, England? Studietur. Vi kaller det det. To uker med "Britain and terrorism", "Britain's Worst dialects?" og "British literature". Eller noe sånt. Skole er det i alle fall. Og vi skal ut og møte folk. Bare tanken skremmer meg, men heldigvis er jeg ikke alene på turen, selv om jeg er den eneste som må ligge på enerom. Hvorfor? Fordi hun jeg skulle bo sammen med, avlyste turen - så jeg har fått enerom på gjestehus. Men frokost er inkludert i prisen. Yippy-yay!

Tilbake til disse nervene... Det startet for et par dager siden. Plutselig var alle beskjeder som har blitt gitt, blåst fra mitt hode. Skulle vi ha med sengetøy? Håndklær? Hvor er passet? Reiseforsikring? Helsetrygdekort? Billetter? Hvor mye klær? Skolebøker?

Det hjalp ikke at læreren som skal være reiseleder måtte avlyse møtet vårt i går pga sykt barn.

Det hjalp heller ikke at jeg i går kom på at jeg skal levere en oppgave i dag...som fremdeles er bare halvveis ferdig.

Men ting har en tendens til å ordne seg til slutt. Det skjer alltid, og hvorfor skal denne gangen være noe annerledes? Jeg vet at pass, forsikring, billetter og helsetrygdekort er ordnet og klar for avreise. Jeg vet at bagen er stor nok til å romme alle klærne jeg må ha med. Jeg vet vi ikke trenger håndklær og sengetøy.

Jeg vet alt dette, men nervene vet aldri slike ting. De elsker usikkerhet. Da får de jobbe optimalt! Alle elsker en skikkelig workout, eller hva?

"Off to work with you now, you silly girl!"