Skribling på veggen

To dager på rad har jeg og Sigrid havnet på et eller annet kulturelt arrangement, og begge gangene har faktisk vært utrolig overraskende bra! Onsdag kveld hadde jeg fått beskjed om at korøvelsen var avlyst til fordel for en konsert i Domkirka, og siden jeg får så lett dårlig samvittighet for å da ikke møte opp på øvelse (selv om det er avlyst), så dro jeg også på konsert.


Artistene bak konserten var da Trio Mediæval med Birger Mistereggen. Og hvilken fantastisk konsert det var! Perkusjon og vokal i norsk folketone- og middelalderstil: det åpnet med vinden som gikk over de nord-norske omgivelsene og endte med en nydelig fremføring av "Eg veit i himmerik ei borg" og "Nu solen går ned". Man ble nærmest fullstendig sjalu over de lette trillene og sprangene disse tre kvinnene gjorde, samtidig som man ble forundret over de særegne stemmene som fungerte så flott sammen. Rett og slett en fantastisk konsert!

Karakter: 6

Det andre kulturinnslaget var i går kveld, torsdag. Da dro jeg, Sigrid og Lena på Kautokeino-opprøret.

Dette var en tankevekkende, utfordrende, og utrolig bra film! Skuespillerne gjorde en slik fantastisk innsats med å vekke medfølelse, sinne, og redsel. Sundquist klarte i hvert fall å få meg så sinna over denne prestefiguren han spilte, og minte meg på hvorfor jeg misliker så sterkt rollen presteautoriteten hadde i fortida. Religion skulle aldri hatt en rolle i politikken, og dette er noe jeg fremdeles står for. Den uskyldige og modige Elen vekket medfølelsen i meg der hvor hun midt under den hellige gudstjeneste stod fortvilet og ba om hjelp til å samle flokken. At samisk kultur alltid har vært noe jeg vil lære mer om, det er det ingen tvil om, og jeg er ganske sikker på at dette er en film jeg ville vist mine historie-elever når vi skal snakke om 1800-tallets Finnmark og fornorskningsprosessen.

Karakter: 6