Skribling på veggen

Den 20. januar rundt klokken halv ti skjedde det som vi har gått og ventet på hele vinteren! Endelig kom lille Emma Dahle til verden, rundt 3700 gram og utrolig søt! Med tante Henriette på Toneheim og mamma Anne Katrine og pappa Sindre i Trondheim, har ikke jeg personlig fått sett nurket ennå, men bilder har det dukket opp på mailen min. Var i fullstendig ekstase lørdagen som var, klarte omtrent ikke få ro på meg! Måtte bare massesende tekstmeldinger til fjerne og nære venner, og det var kjempemange som var glade og syns det var kjempekjekt at Emma var født! :) Etter et par dager hvor ting hadde vært ganske trasig ettersom min gammeltante Solvår sovnet stille inn, noe som har truffet meg ganske hardt, så ble lørdagen en veldig bra start på en bedre periode!

Dagen begynte egentlig med et brev fra Sven-Are, som jeg ikke hadde fått møtt i jula eller snakket med på omtrent et halvt år, noe som gjorde meg veldig, veldig glad. Har savnet han masse mens jeg har gått på Toneheim, så det var veldig hyggelig! Og etter brevet var lest ringte mamma første gang for å si at det skjedde noe i Trondheim, men fødselen var ikke helt i gang ennå. Ikke at jeg brydde meg: Det betød at jeg ble tante den kvelden eller natta! Og siden hang jeg med noen venner og fikk påny en telefon fra mamma som sa Anne Katrine var på sykehuset, men vannet var ikke gått ennå. Men ting begynte å nærme seg. Og jeg fór selvsagt rundt på hyttene i grenda for å fortelle den glade nyheten! Måtte være litt på hytte 12 og prate og le litt før jeg skulle gå å legge meg.

Men legge meg ble uaktuelt. Pappa ringte rundt halv elleve og spurte hvordan tante Henriette hadde det. Bare tonen i stemmen hans fortalte meg at ting endelig hadde skjedd. Lille Emma, som fikk rosa sløyfe i det mørke, tykke håret, var kommet til verden! Jeg hadde absolutt ingen ro i meg, bare MÅTTE ringe og springe litt. Kom meg ikke i seng før etter tolv, med et stort smil om munnen, selvsagt. Og neste morgen ringte jeg til de nybakte foreldrene, samt fikk se bilder på mail av det søte nurket. Hun er kjempesøt, verdens skjønneste nurk! Jeg skal absolutt bli YNDLINGSTANTA! :) :) :)

Ai ai, det har virkelig fått humøret mitt opp igjen. Aking har det vært to dager på rad også, og det har vært kjempeartig! Er definitivt på en "roll" her. Skjønt, i morgen skal jeg dra over til Hadeland i tantes begravelse, så litt tårer blir det igjen. Men det sømmer seg egenlig bare. Hun var, tross alt, "tante Solvår". Tanta med godteriet og sysakene i tredje etasje hos onkel Bjarne. Som var så blid og grei. Jeg husker det så godt fra da jeg var liten. Har ikke fått møtt henne så mye etter hun ble syk, men jeg er lettet over at hun slipper smerten nå. Guds fred.

Det finnes mange ting i verden som får meg til og stoppe opp og spørre meg selv:
Hvorfor? Blant disse er både sult i Afrika, USAs angrep på Irak, tsunamier, bilulykker forårsaket av berusede sjåfører, høye hæler, forvridde kroppsbilder og politikere. Til og med hermetikkboksen har fått sin plass på denne lange listen, rett under fotball og skotskrutede golfvester. Men der er vel ikke egentlig disse tingene jeg undrer så fælt på i dag.

Nei, i dag er spørsmålet rettet mot det indre, det skjulte følelseslivet bak den stramme masken. For det er egentlig fryktelig merkelig hvordan man kan påvirkes så lett av ting som bare strømmer gjennom kroppen. Man kan spørre seg akkurat hvor i kroppen dette skjer, for det skjønner jeg ikke helt. Er det i hjertet eller hodet? Kanskje til og med i blindtarmen (om man har en)? Er det slik at alle celler i kroppen er utstyrt med små sensorer som sender beskjeder og mottar beskjeder, slik at når en blir veldig nervøs eller sint, så begynner man å svette eller skifte kroppsfarge?

Uansett hvordan man påvirkes av det som skjer innendørs, om det nå enn er psykiske eller fysiske reaksjoner, så er det likevel underlig dette vi ikke kan ta på. Vi kan alltid ta på de fysiske reaksjonene, men det fungerer ikke å berøre de mentale. Det er veldig rart. Nesten så rart at man må knytte følelser opp til sjelelivet, slik kroppssmerte og -nytelse er knyttet til det som er av kjøtt og blod. Kanskje er det slik at vi bare er tomrom av jordiske mineraler og blir fylt av noe vi ikke kan forklare men har skaffet et fancy navn på - sjel.

Tilbake til poenget mitt, så skulle jeg fram til hvorfor må smerte i sjelen være mer vondt enn smerte i kroppen? Det er ikke rettferdig. Det er tvert i mot
veldig urettferdig. Jeg ville heller satt pris på endeløs smerte i kneene mine enn i hjertet mitt. Det sårer så veldig mye mer... For øyeblikket har jeg nettopp vært nede i en veldig lang, kald og mørk periode. Ingenting har tilfredstilt meg, det har vært slik at jeg omtrent ikke orker å komme meg ut av senga. Selvsagt, det kan være pga av søvnmangel og sånne ting...men nå spøker jeg bare. Det er oppriktig ment når jeg sier det er vanskelig å stå opp om dagene. Det blir bare et ork, egentlig, å stå opp til en dag du bare går rundt og bærer den stålfaste masken tett til huden. Ting blir tyngre å gjøre, som bare det å spise mat. Man orker ikke mat om man ikke orker å stå opp av sengen...

Heldigvis har jeg begynt å dra meg ut av denne dalen. Fikk pratet med Mari på hytta i går kveld og kost meg sammen med henne og Hanna. Camilla og Fredrik er i Danmark denne uken, på prøvespill, og det er både greit og ugreit. Camilla var alltid den som vekket meg om morgenen... Uansett, jeg er på tur oppover, og håper febrilskt at ingenting vil dra meg ned igjen med én gang. Men det vet man aldri, dessverre, så jeg får bare vente å se.

Vips borti taklampa, huhei hvor det går!

Vel, det var ihvertfall historien om min kjære bærbare PC, må dets minne leve i fred. Den falt en dag i desember, rett før juleferien, og har siden ligget innpakket i kisten mens den ventet på veien videre til himmelen. Eller, morsomheter til side, mens laptopen ventet på å bli sendt av sin trege matmor til alle datamaskiners moderorgan for reparasjon.

Ja det er sant, kjære godtfolk, min laptop er offisielt på sykeperm! Det betyr at alle de morsomme tingene jeg drev på med før, som å laste ned Criminal Minds og CSI, samt manga/anime av Naruto og Bleach, kan jeg ikke gjøre ennå. Hvis jeg noen gang får dataen tilbake. Den ligger per i dag på omlastningterminalen i Bergen og jeg håper den når Elprice i løpet av et par dager... Og om jeg klarer å snike alt inn på garantien, så bør jeg være berga!

Penger sparer jeg i hvert fall, for øyeblikket.

Ingen jobbing i jula (bare latmanskap, faktisk) betyr at jeg sitter på mindre
penger enn forrige termin, og jeg har masse igjen som skal betales til skolen. Det betyr, godtfolk, INGEN UNØDVENDIG PENGEBRUK! Da jeg i fjor brukte nesten 6000 kr på reise, skal jeg prøve å kutte ned denne gangen. I stedet for å dra hjem i vinterferien tenker jeg å besøke Trondheim (om de vil ha meg) og besøke det nye tantebarnet mitt (det må da ha kommet ut til DA!). I påskeferien drar jeg hjem, men jeg skal få skyss med Vegard Andreas som skal kjøre hjem til Narvik for å skifte dekk (tror jeg), så da sparer jeg penger SAS Braathens og Norwegian ville snytt meg for!

Men men, nå skal jeg stikke innom amazon.co.uk og kjøpe bøker. (Har blitt helt vill på bokkjøp i jula!)