Skribling på veggen

Ai, ai, ai. I morgen skjer det, den store kirkekonserten som skal lede an til Toneheims første familiehelg. Da skal pentøyet på og smilet klistret fast som PR-kåte ungdommer idet man skal vise hva man gjør og har gjort på folkehøgskolen til familiene sine. Det kan bli gøy! For mer informasjon, besøk skolens hjemmesider.

Ironisk nok viser det seg slik da at til tross for alt arbeidet jeg har lagt ned i denne helga, både i jentekor (2 franske sanger), skolekor (stort musikkverk på 6 satser) og i konsertproduksjonsgruppa (økonomisjef/PR-sjef/handy woman), så skal jeg ikke være med. Jeg har slitt meg ned i det lave registeret for å kunne komme ned på en renstrøken F, øvd på intonasjon og vennet meg til å konstant synge på strofer og toner fra "Gloria" av F. Poulenc, samt stresset med flygeblad, plakater, opphenging av plakater, pressemelding, blomsterbudsjett og om plakaten skal være eggeskallfraget eller kremfarget. Plakatene har vel egentlig irket meg mest... Men selv om jeg har jobbet mye, så er det ganske artig at jeg faktisk ikke skal være med i det hele tatt. ;)

Har gjort meg litt avhengig av andre, eller omvendt, så det blir merkelig å ikke være med på ting. Skjønt, jeg har lovt Malin å ringe henne under "Gloria" og spille alt-stemmen mens hun synger. ;p

Har jo veldig lyst til å være med, men når faren din skal åpne et senter som han har jobbet for i over åtte år, så må man dra hjem for å være med på det! Det blir jo uansett en familiehelg, bare på en annen plass, med andre hovedpersoner og hvor jeg bare skal smile pent og vinke i stedet for å stresse rundt og forsikre meg om at korbenker og lyskastere er på plass, eller dytte folk i gang som skal rigge og rydde. :) Blir egentlig ganske deilig å komme hjem! Gleder meg!

Nå skal jeg trøste Malin som dessverre har vært så sterk i fingrene at hun knakk brillene sine da hun tok de opp av lommen. Mehehehehe!!