Skribling på veggen

I denne herlige tidsalderen hvor teknologien vokser seg større og mektigere, blir vi helt matt av den store spranget fra to-tonns-datamaskiner til dagens lettkledde laptoper på knappe kiloet eller to. Vi fryder oss over fremskrittene som blir gjort som letter vårt daglige arbeid, og kan hende gleder vi oss til den dagen da vi kan bare slappe av i en stol mens den elektroniske butleren James-13Bc serverer drinker på høylyse dagen.

...eller ikke.

Personlig har jeg opplevd at med så mange ting som gjør framskritt, er det alltid noe eller noen som vil være med på å stanse dette. Alt fra aktivister til rett og slett slumptreff av en eller annen datageek i Sørøst-Asia som har for lite å gjøre om dagen. Hvem det nå enn er som står bak, så skjuler det ikke det faktum at noen lager et rent slit og frustrerende helvete for oss andre.

Jeg snakker selvsagt om virus, ormer, AdAware, trojanske hester og andre spiongreier som sniker seg inn på maskinene verden over og skaper liv og røre i både hus og hjem. Tidligere i denne uka var jeg så forferdelig heldig av å få besøk av et virus over MSN Messenger, som fant ut at elendighet elsker selskap, og inviterte en hel alaskens andre hester, ormer og kryp. På to døgn hadde jeg hele seks virusvarsler, 38 AdAwarevarsler og to ormer som snek seg rundt på maskina uten stans.

Frustrasjonen var lett tilgjengelig og for første gang på lenge ble jeg faktisk forbanna. At folk kan være så ondskapsfulle! Greit nok at virusmakere og virusmotstandere kjemper en innbitt kamp om å regjere på datamarkedet, men trenger de virkelig å involvere uskyldige folk på sidelinja? Det var virkelig unødvendig...

Heldigvis har jeg både en klok far og en venninne med en klok far som kunne hjelpe meg, så nå har maskina gått på hostesaft, varmt teppe og solbærtoddy i nesten en uke. Og den er blitt kjempefrisk! Hurra, hurra!

For anledningen vil jeg sitere en kjent sang av Øystein Sunde:

"...men jeg kommer ikke på nettet.
For Windows'n min er for gammal og driver'n æ'kke den rette.
Jeg har ringt til support'n og de driver meg fra vettet!
De sier jeg trenger ny driver oooog den må jeg hente på nettet!!

Men jeg kommer ikke på nettet, for fanken, jeg kommer ikke på nettet!
For Windows'n min er for gammal og driver'n æ'kke den rette.
Jeg har ringt til support'n og de driver meg fra vettet!
De sier jeg trenger ny driver oooooooooog den må jeg hente på nettet!!! Arrrgh!!!!"

Takk for meg.

Det er bare stillhet. Et tomrom. Hvorfor ingen følelse? Hvorfor masken?

Hvorfor?

Tonene flyter i rommet. Ukjente ord følger. De drukner. Musikken blir igjen. Setter spor. Gjør et inntrykk.

Roen senker seg.

De treffer noe i tomrommet. Det brister litt
I magen. En sammentrekning, en klump som spennes og slakkes. Hva kan det være?

-----------------------------

Masken er like stoisk. Et filter som stenger inne, lukker slusene, holder tomrommet inne.

Ikke la det slippe ut.
Ikke la det slippe ut.

Vær sta.
Vær kald.

Hør ikke det bankende hjerte.

Kjenn ikke skjelvingene i kroppen.

Steng det inne.
Steng det inne.

-----------------------------

Jeg vil ut.

Jeg er død
Passiv
Utenfor
Kald
Stiv
Hjelpeløs.

-----------------------------

Masken vil ikke briste
Vil ikke skifte.

Tom i blikket
Sløv i hodet
Tung i tanken
Jeg skjuler alt.

Sorg.

Tårer.

Arr.

Mørke.

Tomrommet.

-----------------------------

Filteret er tett.

Selv ikke ord
Fra hjertet
I en strøm
Kan briste masken.

Filteret er tett.

------------------------------

Jeg skjønner ikke
Hva dette betyr.

Jeg vil bare ha fred.

Har da til slutt skaffet meg internettalbum for fotografier jeg skulle tilfeldigvis komme over, enten ved å stjele andres kameraer eller få de til å ta bilder. Akkurat nå har jeg lastet opp noen bilder fra etter dekorasjonen av rommet mitt, samt den nye hårfargen jeg har skaffet meg. Så sjekk ut bildene, den som er interessert. :)

P.S. Dette er kanskje det korteste jeg har skrevet på bloggen min siden dets begynnelse...

I de siste ukene har jeg opplevd at livet har både oppturer og nedturer, skjønt jeg har mest ligget nede på et lavt nivå mesteparten av tiden. Det har selvsagt vært både surt og trist, og ofte har jeg ikke visst hvordan jeg skal klare å dra meg opp igjen. Men ettersom jeg nå opplever en positiv kurve, så antar jeg at det finnes noe som klarer å få meg i godt humør. Jeg prøver å være positiv, men likevel klar over de negative følelsene som er i meg, og jeg prøver å være mest mulig sosial. Nå tenker jeg ikke så fryktelig mye på musikken og skolen -- det kommer i andre rekke. Nå vil jeg sette meg selv i fokus litt.

Så på denne siste oppturen har jeg bestemt meg for å kose meg. Jeg nevnte i forrige post at jeg ryddet og pyntet på rommet mitt -- det har gjort urtolig mye for min hjemfølelse. Endelig har jeg noe på hytta/internatet som er helt mitt. Jeg har også klart å få litt kontakt med ei venninne av meg på Voss folkehøgskule, Hanne, og det har vært kjekt å kunne prate med henne etter en lang tid uten kontakt (vi har det ganske travelt på skolene våre også da...). Og det siste som jeg har gjort er å unne meg litt nye klær og en ny look. Jeg har farget håret mitt igjen (mye av det samme som sist, men jeg undres over om fargen er mørkere) og begynt å sminke meg litt.

Egenetlig har jeg vært en liten sjel som ikke har vært så opptatt av utseendet mitt, men jeg skjønner nå hvorfor kvinner generelt av og til trenger å skjemme seg bort og stelle med kroppen sin. Det er faktisk litt gøy og humørvekkende!

Vel, nå skal jeg bort og spise litt frokost med Malin, så skal jeg fortsette med mine ekte smil og min rare latter!

Det verste jeg egentlig vet er å vite at man har spist kjempemasse mat hele dagen (har til og med lagt på meg et par kilo siden jeg begynte på Toneheim Fhs....) og likevel legge seg til sengs sulten. Magen begynner å romle omtrent med en gang dyna har bredt seg utover kroppen, deretter gnager den på tom luft og magesyre, og siden må man snu seg over på magen for å stilne sulten på en eller annen måte. Man kan jo ikke stå opp og spise igjen etter å ha pusset tennene. Eller, i hvert fall går det ikke når man ikke har noe å spise. Det måtte blitt suppe, men jeg vil jo ikke vekke hele hytta for å koke vann.

Ellers i dag har jeg endelig fått startet på den personlige touchen på rommet mitt. Det vil si min side av det avlange dobbeltrommet som jeg har fått som sengeplass i villaen (hytte 3, den eneste hytta som ikke bor vegg i vegg med en annen hytte. Kjipern for de som bor i rekkehus! Mehehehe...) Har altså fått pyntet litt, men kan nok dessverre ikke dokumentere det med bilder ettersom jeg ikke eier noe kamera eller orker å snylte på andre. Bilder har jeg hengt opp, små kort med oppmuntrende sitater, selvlysende stjernehimmel, selvlagde papirblomster, ryddet i bok/film-hylla, notehylla, på pulten min, i skuffene mine (blitt avansert inndelingssystem!!), og en haug av andre ting som har jeg har glemt i forbifarten. Med gamle Norgespakke-esker har jeg fått laget sånn inndelingsgreier for "Dameavdelingen" min (skuff med diverse hårting og bandasjer), samt bestikkskuffen vår i fellesstua. Synes det var genialt jeg!

Kjenner at hodepinen begynner å bre seg utover hjernebarken og nedover hjernestammen til nakken og resten av kroppen, så tror jeg skal snu meg på magen og ta fatt på søvnen. Sov godt, godtfolk, og se opp for ulven.

Ai, ai, ai. I morgen skjer det, den store kirkekonserten som skal lede an til Toneheims første familiehelg. Da skal pentøyet på og smilet klistret fast som PR-kåte ungdommer idet man skal vise hva man gjør og har gjort på folkehøgskolen til familiene sine. Det kan bli gøy! For mer informasjon, besøk skolens hjemmesider.

Ironisk nok viser det seg slik da at til tross for alt arbeidet jeg har lagt ned i denne helga, både i jentekor (2 franske sanger), skolekor (stort musikkverk på 6 satser) og i konsertproduksjonsgruppa (økonomisjef/PR-sjef/handy woman), så skal jeg ikke være med. Jeg har slitt meg ned i det lave registeret for å kunne komme ned på en renstrøken F, øvd på intonasjon og vennet meg til å konstant synge på strofer og toner fra "Gloria" av F. Poulenc, samt stresset med flygeblad, plakater, opphenging av plakater, pressemelding, blomsterbudsjett og om plakaten skal være eggeskallfraget eller kremfarget. Plakatene har vel egentlig irket meg mest... Men selv om jeg har jobbet mye, så er det ganske artig at jeg faktisk ikke skal være med i det hele tatt. ;)

Har gjort meg litt avhengig av andre, eller omvendt, så det blir merkelig å ikke være med på ting. Skjønt, jeg har lovt Malin å ringe henne under "Gloria" og spille alt-stemmen mens hun synger. ;p

Har jo veldig lyst til å være med, men når faren din skal åpne et senter som han har jobbet for i over åtte år, så må man dra hjem for å være med på det! Det blir jo uansett en familiehelg, bare på en annen plass, med andre hovedpersoner og hvor jeg bare skal smile pent og vinke i stedet for å stresse rundt og forsikre meg om at korbenker og lyskastere er på plass, eller dytte folk i gang som skal rigge og rydde. :) Blir egentlig ganske deilig å komme hjem! Gleder meg!

Nå skal jeg trøste Malin som dessverre har vært så sterk i fingrene at hun knakk brillene sine da hun tok de opp av lommen. Mehehehehe!!

Jeg tror jeg aldri kommer til å klare å sette presise ord på hvorfor jeg synes det er så fryktelig gøy å lese manga og se anime, eller å prøve å snakke språket japansk. Akkurat som at jeg ikke klarer helt å forklare hvorfor fan fiction er så gøy. Men jeg gjør alltid et forsøk i alle fall! :)

Hva er manga og anime, spør du? Vel, det er den japanske tegneserieformen. I Japan er dette et veldig vanlig fenomen, så hvis du spør en japaner om det vil han nok synes du er litt rar som ikke skjønner det. Men her i Norden/Europa/Vesten er det ikke like vanlig å lese manga eller se anime. Sjangeren karakteriseres med tegnestilen, som kan være litt kantete, avlange ansikter og spisse hårtufser. Og de veldig fine handlingene. Gjerne noe overnaturlig eller fantastisk (fantasy). Slik som shinobi (ninja) og shinigami (dødsgud, Death God). Alltid like gøy! :)

Akkurat nå ligger min fasinasjon hos serier som Naruto, Bleach og Rurouni Kenshin. Der ser jeg både mangaen og animeen som har kommet ut. Men mangaen er best (og mest oppdatert!). Animeen åpner alltid for såkalte sideplots, som ikke er nedskrevet i mangaen, sikkert for å øke publikumstallet mens mangaen blir nedtegnet.

Hvorfor er jeg fascinert? Kan hende er det fordi jeg føler meg veldig mettet på amerikansk tegnestil og den Vestlige kultur. Jeg vil ha nye impulser, nye inntrykk. Også er det gøy å lære et nytt språk i samme slengen (ergo, det er lærerikt!)! Ta Rurouni Kenshin for eksempel. Serien handler om samuraier i Edo-/Meji-perioden, som er en tid hvor politisk opprør herjet i Japan. Mange av karakterene i serien er faktisk virkelige personer, selv om hovedpersonen er fiktiv. Men det er lærerikt likevel, for det handler om historie (noe som fascinerer meg veldig) og om hvordan den asiatiske/japanske kulturen fungerte for rundt 100 hundre år siden. Kjempespennende! :)

Forresten er ikke bare jeg interessert i manga/anime. Ta japanerne -- til og med de vokser følger med på disse sjangrene! Nå finnes det selvsagt voksenmanga/-anime i tillegg til de kjente og kjære ungdomsseriene, men det skal jeg ikke ta opp her ettersom det ligger en del i ordet... Jeg hørte en historie en gang om en mann som hadde lest så mye manga at konen hans til slutt hadde dratt bort hver gang hun trengte nye "impulser", som jeg tror ble litt ofte så fjern han mannen ble til slutt. Litt morsomt å tenke på, synes jeg, men også litt skummelt. Jeg innrømmer å være avhengig til en viss grad, men jeg tror jeg klarer å styre meg. :)

De siste to dagene har vært helt fantastisk merkelige. Ikke bare var det slik at man oppdaget det hadde vært organisert vorspiel i piratkjelleren på Prestegården (der 19 av Toneheim Folkehøgskoles ca. 140 elever går), men det ble faktisk brakt videre til overhøvling!

Onsdag formiddag ble det kalt inn til allmøte i skolens aula. Alle lærerne satte seg i en halvsirkel bak rektoren, med alvorlige miner og bena i kryss. Rektoren stod klar med protokollen og ropte alle eleven opp, etter hyttene de bodde på. Det ble gitt streng beskjed om at alle måtte være der. Så etternølere ble hentet og resten av skolen ble sittene med dirrende hender og flyktige tanker om det som skulle bli tatt opp på møtet: alkoholforbruk og oppbevaring på skolens område.

Da vi kom til skolen i høst, ble det gjort klart hva reglementet sa om alkohol og skolen. Greit nok at folk kan dra på byen, men strengt forbud mot oppbevaring og inntak av alkohol på hyttene eller i Prestegården. Men lærerne er ikke slike som går rundt og sjekker om reglene blir overholdt: skolens reglement er bygd på tillit. Kan man ikke overholde reglene, betyr det at tilliten mellom lærerne og elevene blir brutt, noe som ikke alltid er den beste medisin for såre sinn. Lett å få samvittighetskvaler i alle fall!

Med hendelsene som skjedde i helga, så bestemte skolen seg for endelig å gjøre noe med dette problemet. Vi var som sagt kalt inn til møte i aulaen. Når alle elevene hadde knødd seg inn, fortalte rektoren om hva som hadde skjedd, hva skolens reglement sa om dette, og oppfordret folk til å melde seg. Noen hadde allerede gjort dette. Mange hadde ikke, som vi opplevde etterpå. I det hele og det store var talen til rektor så sterk at køen inn til hans kontor etterpå strakte seg flere titalls meter.

Jeg var faktisk selv blandet inn i dette, noe som var litt skummelt. Jeg hadde vært på hytta mi mens tre andre hadde sittet inne på rommet sitt og tatt en slurk Tyrkisk Pepper. Plaget av dårlig samvittighet gikk jeg inn til rektor, fortalte at jeg hadde oppholdt meg i samme hus som noen som drakk, samt fått vite om det før de gikk ut på byen samme kveld. Det var godt å få lettet trykket som hang over meg etter helga, men det har også ført til at de tre som drakk på hytta mi ikke er helt blide på meg. Det kommet seg, men det går litt tregt...

I det hele og det store ble rundt 65 elever (!) straffet med varierende displinærstraffer, alt fra skriftlig klage til opptil 2 dagers utvisning fra skolen. De tre på hytta mi, samt en fjerde som hadde oppbevart alkohol på rommet sitt, er nå blitt utvist til henholdsvis 1-2 dager. Jeg slapp unna "svartelisten", noe jeg er litt lettet over, selv om jeg samtidig hadde tatt straffen om jeg fikk den... Så fra mandag-onsdag neste uke er det bare meg og en til på hytta mi, men han ser jeg ikke så ofte, så teknisk sett er jeg alene. Kanskje skal jeg flytte inn til en annen hytte i mens? :)

Ellers vet jeg at det sitter nok flere der ute som ikke har meldt seg og fått sin straff. De blir kan hende sittende med dårlig samvittighet etterhvert nå som det meldte seg så mange, og de vet hva de har gjort de som ikke har meldt seg. Får håpe de melder seg til slutt... Og at det blir slutt på alkohol på skolens område. Kanskje folk nå har fått seg en vekker?

Vel, jeg må vel prøve meg på denne blogg-greia jeg også. Kan jo være kjekt for folk i andre deler av Norge som lurer på hvordan det faktisk går bak kulissene hos meg! Får vi håpe i hvert fall! ;)

Men jeg overlater de lengre oppdateringene til en annen gang ettersom jeg må springe av gårde.

Ttyl!