Skribling på veggen

Det er en klisje å skli på bananskall, eller krasje i en lyktestolpe mens øynene dine er opptatt med noe annet.

Jeg opplevde noe helt annet.

Jeg tok en sidelengs sleng i badekaret/dusjen da jeg skulle strekke meg etter håndkledet på døra, som videre førte til et par søvnløse netter og rolige dager på sofaen før jeg innså at det kanskje var lurt å sjekke at alt var i orden. Jeg hadde nemlig landet på kanten av badekaret, rett på ribbeina, så muligens var det en brist?

Vondt var det i hvert fall, men det eneste legen sa var: lungene dine er i orden, ta noen smertestillende og la det stå til. Ikke akkurat den mest oppmuntrende meldingen å få...men jeg tror at heldigvis er ingenting brukket eller bristet. Blåmerke, definitivt, men de overlever man.

Og jeg har fått streng beskjed om at neste gang jeg dusjer, så skal jeg ha håndklet i nærheten i stedet for på døra. Greit å ha en fantastisk kjæreste som passer på meg. :)

Bortsett fra denne minnerike opplevelsen, som forøvrig ikke har gitt ettersmak, har dagene gått til lesing av skolebøker - "Great Expectations" av Charles Dickens og "The Adventures of Alice in Wonderland and Through the Looking-Glass" av Lewis Carroll, samt en del viktorianske dikt.

Oppdagelsen av lydbok var i starten veldig kjekt, men nå som jeg ikke lenger har busstid som jeg må slå i hjel, så går akkurat denne prosessen dårlig. Da er det heller e-tekster og Project Gutenberg som har vært tingen. Bøker på nett -- ingen protest!

Ellers testet jeg og Kristian 3D-kino for første gang i kveld, med en reprise av Avatar på en av Yorks lokale kinoer. Filmen var knallbra, men jeg glemte av at jeg ikke hadde linser, og dermed måtte sitte med to par briller på meg: de vanlige + 3D-brillene. Jeg var glad for at det var mørkt i salen! Skjønt, Kristian dultet meg i siden en del ganger og lo ertende av det han så...

Et lavpunkt med filmopplevelsen var at vesken min - som stod på gulvet - hadde på et eller annet vis blitt gjennomvåt av brus. Nå er den bare klissete og lukter rart... At ikke folk kan passe på brusen sin litt bedre!

Så nå er vi tilbake i huset som vi leier. Herlig med egen plass! Godt og varmt med sentralvarme (som visstnok er en sjeldenhet her i England), men drikkevannet er ikke så mye å skryte av. Har blitt mye handling på Morrisons, og den sterke Kristian har båret mang en tung vanndunk hjem. Vi har nok vært bortskjemt med det fantastiske vannet i Indre Troms! :)

Takket være noen snille kinesiske naboer har vi også tilgang på internett, noe som har ført til at det har blitt litt skyping hjem, og det har vært utrolig godt å se kjente fjes igjen! Selv om det bare er tredje uka her i England, så er det godt å kunne snakke og høre familien sin og venner. Så til dere som ikke har det enda: skaff dere skype, folkens! :)

Stor hilsen fra oss her i England til alle dere hjemme i Norge!