Skribling på veggen

I hvert fall synes jeg at det begynner å bli vår - og det er godt nok for en nordlending som er lei av snø og slaps og is og vind. Skjønt, vinden kan jeg ikke gjøre så mye med her på kysten, men i det minste kan jeg glede meg over at det blir varmere i været! I går ble den første kroneisen inntatt, og i dag ble det å sitte i solveggen og lese, etterfulgt av grilling og sykkeltur til butikken.

Det siste var jeg særdeles fornøyd med etter å ha hevdet jeg skulle komme meg ut på sykkelsetet siden jeg flyttet til Tromsø, noe som er litt under to år siden. Jeg trenger vel ikke poengtere at jeg aldri klarte å komme meg på sykkelen før i dag, men se der, vips har jeg gjort det allikevel, og godt var det. Min kjære tiårige Merida (?) har vært innestengt i huseierens garasje i over ett år, og begge dekkene var flate, rusten fremtredene, og merkelig nok var bakhjulets bremser nesten nedslitt... Det er sikkert ekstremistiske gnomer og nisser som står bak.

Med solens og hestehovenes fremtreden, kom også eksamenslesinga som et vindkast i ansiktet. Eller, det har jo ikke vært en hemmelighet at jeg har eksamen om to uker, men jeg regnet litt på det i dag og fant ut at det var nesten på tide å sette inn støtet for lesinga om jeg vil være godt forberedt. Med over 60 tema spredt over tre fag har jeg mitt å ta tak i de neste to til fire ukene. Matematiske kalkulasjoner har kommet fram til at 5 tema per dag vil være gunstig, men jeg lurer egentlig på hvor lurt det er å regne på sånt. Jeg klarer jo allikevel aldri å overholde mine egne deadliner. Stresset kommer mest sannsynlig to dager før eksamen, når jeg våkner av et mareritt og innser at jeg kan for lite. Men man må jo prøve, så får man i hvert fall skryt for det! (Skjønt, det ligger et par fiksjonsbøker i nærheten av skolebøkene mine som er litt mer fristende å lese... Oh the temptation!)

Og nå noen bilder, siden det er så lenge siden jeg har blogget:

Sigrid er flink å lese, så vi balanserer hverandre i grunn. Skjønt, begge er glad i kjeks.

Emma er en av de skjønneste toåringene jeg kjenner - og tanteungen min er en sputnik! (som raketten, ikke mannen)

Jakob er også bare gullet god! Nå smiler han. Søtt! *Stolt tante*

Her er et tilfeldig bilde fra sen-april, da jeg bakte min første tolags sjokoladekake. Kjenner du igjen musene, Hanne Maren? Tror de er fra Tyskland...