Skribling på veggen

Har da til slutt skaffet meg internettalbum for fotografier jeg skulle tilfeldigvis komme over, enten ved å stjele andres kameraer eller få de til å ta bilder. Akkurat nå har jeg lastet opp noen bilder fra etter dekorasjonen av rommet mitt, samt den nye hårfargen jeg har skaffet meg. Så sjekk ut bildene, den som er interessert. :)

P.S. Dette er kanskje det korteste jeg har skrevet på bloggen min siden dets begynnelse...

I de siste ukene har jeg opplevd at livet har både oppturer og nedturer, skjønt jeg har mest ligget nede på et lavt nivå mesteparten av tiden. Det har selvsagt vært både surt og trist, og ofte har jeg ikke visst hvordan jeg skal klare å dra meg opp igjen. Men ettersom jeg nå opplever en positiv kurve, så antar jeg at det finnes noe som klarer å få meg i godt humør. Jeg prøver å være positiv, men likevel klar over de negative følelsene som er i meg, og jeg prøver å være mest mulig sosial. Nå tenker jeg ikke så fryktelig mye på musikken og skolen -- det kommer i andre rekke. Nå vil jeg sette meg selv i fokus litt.

Så på denne siste oppturen har jeg bestemt meg for å kose meg. Jeg nevnte i forrige post at jeg ryddet og pyntet på rommet mitt -- det har gjort urtolig mye for min hjemfølelse. Endelig har jeg noe på hytta/internatet som er helt mitt. Jeg har også klart å få litt kontakt med ei venninne av meg på Voss folkehøgskule, Hanne, og det har vært kjekt å kunne prate med henne etter en lang tid uten kontakt (vi har det ganske travelt på skolene våre også da...). Og det siste som jeg har gjort er å unne meg litt nye klær og en ny look. Jeg har farget håret mitt igjen (mye av det samme som sist, men jeg undres over om fargen er mørkere) og begynt å sminke meg litt.

Egenetlig har jeg vært en liten sjel som ikke har vært så opptatt av utseendet mitt, men jeg skjønner nå hvorfor kvinner generelt av og til trenger å skjemme seg bort og stelle med kroppen sin. Det er faktisk litt gøy og humørvekkende!

Vel, nå skal jeg bort og spise litt frokost med Malin, så skal jeg fortsette med mine ekte smil og min rare latter!

Det verste jeg egentlig vet er å vite at man har spist kjempemasse mat hele dagen (har til og med lagt på meg et par kilo siden jeg begynte på Toneheim Fhs....) og likevel legge seg til sengs sulten. Magen begynner å romle omtrent med en gang dyna har bredt seg utover kroppen, deretter gnager den på tom luft og magesyre, og siden må man snu seg over på magen for å stilne sulten på en eller annen måte. Man kan jo ikke stå opp og spise igjen etter å ha pusset tennene. Eller, i hvert fall går det ikke når man ikke har noe å spise. Det måtte blitt suppe, men jeg vil jo ikke vekke hele hytta for å koke vann.

Ellers i dag har jeg endelig fått startet på den personlige touchen på rommet mitt. Det vil si min side av det avlange dobbeltrommet som jeg har fått som sengeplass i villaen (hytte 3, den eneste hytta som ikke bor vegg i vegg med en annen hytte. Kjipern for de som bor i rekkehus! Mehehehe...) Har altså fått pyntet litt, men kan nok dessverre ikke dokumentere det med bilder ettersom jeg ikke eier noe kamera eller orker å snylte på andre. Bilder har jeg hengt opp, små kort med oppmuntrende sitater, selvlysende stjernehimmel, selvlagde papirblomster, ryddet i bok/film-hylla, notehylla, på pulten min, i skuffene mine (blitt avansert inndelingssystem!!), og en haug av andre ting som har jeg har glemt i forbifarten. Med gamle Norgespakke-esker har jeg fått laget sånn inndelingsgreier for "Dameavdelingen" min (skuff med diverse hårting og bandasjer), samt bestikkskuffen vår i fellesstua. Synes det var genialt jeg!

Kjenner at hodepinen begynner å bre seg utover hjernebarken og nedover hjernestammen til nakken og resten av kroppen, så tror jeg skal snu meg på magen og ta fatt på søvnen. Sov godt, godtfolk, og se opp for ulven.

Ai, ai, ai. I morgen skjer det, den store kirkekonserten som skal lede an til Toneheims første familiehelg. Da skal pentøyet på og smilet klistret fast som PR-kåte ungdommer idet man skal vise hva man gjør og har gjort på folkehøgskolen til familiene sine. Det kan bli gøy! For mer informasjon, besøk skolens hjemmesider.

Ironisk nok viser det seg slik da at til tross for alt arbeidet jeg har lagt ned i denne helga, både i jentekor (2 franske sanger), skolekor (stort musikkverk på 6 satser) og i konsertproduksjonsgruppa (økonomisjef/PR-sjef/handy woman), så skal jeg ikke være med. Jeg har slitt meg ned i det lave registeret for å kunne komme ned på en renstrøken F, øvd på intonasjon og vennet meg til å konstant synge på strofer og toner fra "Gloria" av F. Poulenc, samt stresset med flygeblad, plakater, opphenging av plakater, pressemelding, blomsterbudsjett og om plakaten skal være eggeskallfraget eller kremfarget. Plakatene har vel egentlig irket meg mest... Men selv om jeg har jobbet mye, så er det ganske artig at jeg faktisk ikke skal være med i det hele tatt. ;)

Har gjort meg litt avhengig av andre, eller omvendt, så det blir merkelig å ikke være med på ting. Skjønt, jeg har lovt Malin å ringe henne under "Gloria" og spille alt-stemmen mens hun synger. ;p

Har jo veldig lyst til å være med, men når faren din skal åpne et senter som han har jobbet for i over åtte år, så må man dra hjem for å være med på det! Det blir jo uansett en familiehelg, bare på en annen plass, med andre hovedpersoner og hvor jeg bare skal smile pent og vinke i stedet for å stresse rundt og forsikre meg om at korbenker og lyskastere er på plass, eller dytte folk i gang som skal rigge og rydde. :) Blir egentlig ganske deilig å komme hjem! Gleder meg!

Nå skal jeg trøste Malin som dessverre har vært så sterk i fingrene at hun knakk brillene sine da hun tok de opp av lommen. Mehehehehe!!