Skribling på veggen

Jeg tror jeg aldri kommer til å klare å sette presise ord på hvorfor jeg synes det er så fryktelig gøy å lese manga og se anime, eller å prøve å snakke språket japansk. Akkurat som at jeg ikke klarer helt å forklare hvorfor fan fiction er så gøy. Men jeg gjør alltid et forsøk i alle fall! :)

Hva er manga og anime, spør du? Vel, det er den japanske tegneserieformen. I Japan er dette et veldig vanlig fenomen, så hvis du spør en japaner om det vil han nok synes du er litt rar som ikke skjønner det. Men her i Norden/Europa/Vesten er det ikke like vanlig å lese manga eller se anime. Sjangeren karakteriseres med tegnestilen, som kan være litt kantete, avlange ansikter og spisse hårtufser. Og de veldig fine handlingene. Gjerne noe overnaturlig eller fantastisk (fantasy). Slik som shinobi (ninja) og shinigami (dødsgud, Death God). Alltid like gøy! :)

Akkurat nå ligger min fasinasjon hos serier som Naruto, Bleach og Rurouni Kenshin. Der ser jeg både mangaen og animeen som har kommet ut. Men mangaen er best (og mest oppdatert!). Animeen åpner alltid for såkalte sideplots, som ikke er nedskrevet i mangaen, sikkert for å øke publikumstallet mens mangaen blir nedtegnet.

Hvorfor er jeg fascinert? Kan hende er det fordi jeg føler meg veldig mettet på amerikansk tegnestil og den Vestlige kultur. Jeg vil ha nye impulser, nye inntrykk. Også er det gøy å lære et nytt språk i samme slengen (ergo, det er lærerikt!)! Ta Rurouni Kenshin for eksempel. Serien handler om samuraier i Edo-/Meji-perioden, som er en tid hvor politisk opprør herjet i Japan. Mange av karakterene i serien er faktisk virkelige personer, selv om hovedpersonen er fiktiv. Men det er lærerikt likevel, for det handler om historie (noe som fascinerer meg veldig) og om hvordan den asiatiske/japanske kulturen fungerte for rundt 100 hundre år siden. Kjempespennende! :)

Forresten er ikke bare jeg interessert i manga/anime. Ta japanerne -- til og med de vokser følger med på disse sjangrene! Nå finnes det selvsagt voksenmanga/-anime i tillegg til de kjente og kjære ungdomsseriene, men det skal jeg ikke ta opp her ettersom det ligger en del i ordet... Jeg hørte en historie en gang om en mann som hadde lest så mye manga at konen hans til slutt hadde dratt bort hver gang hun trengte nye "impulser", som jeg tror ble litt ofte så fjern han mannen ble til slutt. Litt morsomt å tenke på, synes jeg, men også litt skummelt. Jeg innrømmer å være avhengig til en viss grad, men jeg tror jeg klarer å styre meg. :)

De siste to dagene har vært helt fantastisk merkelige. Ikke bare var det slik at man oppdaget det hadde vært organisert vorspiel i piratkjelleren på Prestegården (der 19 av Toneheim Folkehøgskoles ca. 140 elever går), men det ble faktisk brakt videre til overhøvling!

Onsdag formiddag ble det kalt inn til allmøte i skolens aula. Alle lærerne satte seg i en halvsirkel bak rektoren, med alvorlige miner og bena i kryss. Rektoren stod klar med protokollen og ropte alle eleven opp, etter hyttene de bodde på. Det ble gitt streng beskjed om at alle måtte være der. Så etternølere ble hentet og resten av skolen ble sittene med dirrende hender og flyktige tanker om det som skulle bli tatt opp på møtet: alkoholforbruk og oppbevaring på skolens område.

Da vi kom til skolen i høst, ble det gjort klart hva reglementet sa om alkohol og skolen. Greit nok at folk kan dra på byen, men strengt forbud mot oppbevaring og inntak av alkohol på hyttene eller i Prestegården. Men lærerne er ikke slike som går rundt og sjekker om reglene blir overholdt: skolens reglement er bygd på tillit. Kan man ikke overholde reglene, betyr det at tilliten mellom lærerne og elevene blir brutt, noe som ikke alltid er den beste medisin for såre sinn. Lett å få samvittighetskvaler i alle fall!

Med hendelsene som skjedde i helga, så bestemte skolen seg for endelig å gjøre noe med dette problemet. Vi var som sagt kalt inn til møte i aulaen. Når alle elevene hadde knødd seg inn, fortalte rektoren om hva som hadde skjedd, hva skolens reglement sa om dette, og oppfordret folk til å melde seg. Noen hadde allerede gjort dette. Mange hadde ikke, som vi opplevde etterpå. I det hele og det store var talen til rektor så sterk at køen inn til hans kontor etterpå strakte seg flere titalls meter.

Jeg var faktisk selv blandet inn i dette, noe som var litt skummelt. Jeg hadde vært på hytta mi mens tre andre hadde sittet inne på rommet sitt og tatt en slurk Tyrkisk Pepper. Plaget av dårlig samvittighet gikk jeg inn til rektor, fortalte at jeg hadde oppholdt meg i samme hus som noen som drakk, samt fått vite om det før de gikk ut på byen samme kveld. Det var godt å få lettet trykket som hang over meg etter helga, men det har også ført til at de tre som drakk på hytta mi ikke er helt blide på meg. Det kommet seg, men det går litt tregt...

I det hele og det store ble rundt 65 elever (!) straffet med varierende displinærstraffer, alt fra skriftlig klage til opptil 2 dagers utvisning fra skolen. De tre på hytta mi, samt en fjerde som hadde oppbevart alkohol på rommet sitt, er nå blitt utvist til henholdsvis 1-2 dager. Jeg slapp unna "svartelisten", noe jeg er litt lettet over, selv om jeg samtidig hadde tatt straffen om jeg fikk den... Så fra mandag-onsdag neste uke er det bare meg og en til på hytta mi, men han ser jeg ikke så ofte, så teknisk sett er jeg alene. Kanskje skal jeg flytte inn til en annen hytte i mens? :)

Ellers vet jeg at det sitter nok flere der ute som ikke har meldt seg og fått sin straff. De blir kan hende sittende med dårlig samvittighet etterhvert nå som det meldte seg så mange, og de vet hva de har gjort de som ikke har meldt seg. Får håpe de melder seg til slutt... Og at det blir slutt på alkohol på skolens område. Kanskje folk nå har fått seg en vekker?

Vel, jeg må vel prøve meg på denne blogg-greia jeg også. Kan jo være kjekt for folk i andre deler av Norge som lurer på hvordan det faktisk går bak kulissene hos meg! Får vi håpe i hvert fall! ;)

Men jeg overlater de lengre oppdateringene til en annen gang ettersom jeg må springe av gårde.

Ttyl!