Skribling på veggen

"Hvor ble det av sommeren? Og sola?" Det er slikt jeg spør meg selv akkurat nå. Plutselig er det bekmørkt ute mellom klokka sju og åtte, og det er knapt slik at man kan se tre meter foran seg - selv med gatelykter! Plutselig blir man bekymret om det faktisk står noen bak neste lyktestolpe som er klar til å hoppe frem idet du passerer, og det selvsagt vil skremme vettet av deg. Det er en liten forandring fra å runde døgnet uten å vite at natten faktisk har passert.

At høsten er kommet begynner det snart å være liten tvil om, men jeg tviholder fremdeles på at det ikke er så kaldt at man må ha på seg lue og superundertøy, selv om man bor ved kysten i Nord-Norge og venter forfryset på bussen som er forsinket med to (ganske lange) minutter. Nesj da, man kan vente noen uker til!

Men ang mørketida. Den stusser jeg fælt over til tider. Hva er meninga med den egentlig? Er det saktegående evolusjon i retning av at nordlendinger skal gå i hi over vinteren? At vi skal fetes opp og isoleres før en velfortjent hvil under vinterdyner, ulltepper og ullstrømper? Noen ganger føles det litt slik. Man sover og sover, og slår i hjel både oppvåkningslamper, vekkerklokker og mobiltelefoner. Kanskje det er da man skal ta turen til Enklere Liv og skaffe seg snertne vekkerklokker som hopper av nattbordet og suser av gårde langs gulvet slik at du må jage etter? Huff, da er det snakk om å våkne på feil fot. Da tror jeg faktisk ikke sjokolade hadde hjulpet heller.

Egentlig skulle jeg snakke om skolestart og sånt, men det gadd jeg jammen meg ikke. Høsten er her og det inkluderer mørketidas spede begynnelse. Basert på tidligere høstsemestre, så spår jeg (nyinnkjøpt) Xbox 360-spilling, internettsurfing, tvtitting og varm kakao under ullteppe de neste månedene. Og kanskje litt skolearbeid. Det må vel til det også. *sukk*