Skribling på veggen

Så var det ene året på Toneheim folkehøgskole over. Varmen og minnene har blitt pakket ned i kofferter, bager og esker. Igjen sitter blandede følelser man ikke helt greier å skjule eller gjøre rede for. Fra skolen sin side er skolebilde, CD og årbok blitt utlevert. Hilsener i både tydelig og utydelig skribling markerer sluttsidene i årboka. Mange har skrevet, enkelte har blitt savnet. Fremdeles vekker det sterke bevegelser innvendig når man leser gjennom dem.



Det begynner å strømme tilbake så mange minner om både gode og vonde ting. Klemmer og kos, alenekvelder på rommet, øving på et klasserom, filmtitting, aking, tårer og latter. Jeg skal innrømme at ting var ikke enkelt i begynnelsen. Faktisk ble ikke ting helt fantastisk før etter påske. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg har kanskje en anelse som jeg skal holde for meg selv akkurat nå. Men i starten gikk det trått og det ble ikke bedre når savnet etter famile, brudd med kjæresten og lite kontakt med gamle venner tok til. Mange telefonsamtaler har det blitt hjem, mye tårer har blitt felt og likevel... Dette har vært det beste året i mitt liv!



De tingene jeg angrer gjelder heller ting som ikke ble gjort enn ting som skjedde. Eller, jeg angrer kanskje på at jeg ikke var mer sosial fra starten av. At det skulle ta så himla lang tid før jeg turte å vise folk hvem jeg virkelig var. Når jeg tenker meg om, så var det kanskje nettopp det som skjedde etter påske. Til slutt falt den siste maska og jeg kunne være mer fri. Hadde jeg vært enda flinkere med ord skulle jeg dedikert et dikt eller en hilsen til den jeg føler jeg kan takke - uten den personen ville kanskje ikke den siste tiden på Toneheim blitt så fantastisk som den ble!


Omstendighetene ville at ting skulle være annerledes for oss to, men om du leser dette, så vil jeg bare si igjen at jeg angrer ikke ett sekund på vennskapet vårt! Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg ble kjent med deg og fikk sjansen til å være helt og holdent meg selv de siste månedene, slik jeg ikke har vært på veldig mange år! Masse lykkeønskninger til deg og veien videre, som jeg har observert har kommet tilbake på den gamle sti igjen. En liten del av meg vil nok alltid undres på hvordan ting ville vært om det gikk motsatt vei, men nå vet jeg i hvert fall at du gjorde det rette!

Takk for meg.